Game of Thrones recap S08E01

Stiv kuling over de sju kongedømmene.

Ho boy, dette har vi ventet lenge på! Nesten to år har passert siden sist vi vinket farvel til de sju kongedømmene, mens situasjonen tilspisset seg ved The Wall. Nå er vi endelig i tronesluttspillet og recap-kappløpet av finalesesongen er i gang. Dette er den obligatoriske advarselen hvis du ikke har sett episoden ennå.

Herfra vil du bare finne spoilers, min venn. Da vi sist forlot Westeros brøt helvete løs, mens The Night King og hans White Walker-horde marsjerte målrettet i retning mot Nord. Hvis du har problemer med å huske alt som skjedde i forrige sesong kan du alltids sjekke ut undertegnedes tidligere recaps eller se denne konsise sammenfatningen.

WINTERFELL

Dette kan ikke sies å være en direkte livlig episode; men «Winterfell» plasserer sjakkbrikkene tilbake på brettet, gjenforener sentrale skikkelser som ikke har sett hverandre på flere år – og avslører informasjon som er muligens sjokkerende for rollefigurene, men allerede gammelt nytt for oss. Det er lett å se sesongpremieren som et vemodig skyggebilde av seriens aller først episode; mens den gjentar sentrale scener med helt ny kontekst. Det blir muligens litt for mange «vent, var ikke du død?!»-øyeblikk her, men selv om de store overraskelsene uteblir føles det fortsatt fryktelig godt å endelig være tilbake i Westeros. Åpningstekstene er forandret i henhold til endetiden, og ser nå ut som dette.

Vent, det var feil. Men samtidig så riktig. Åpningstittelene suser igjennom den ødelagte Veggen, mens isen sprer seg i Westeros. En liten pjokk løper gjennom den snøkledde skogen, inn i et portrom, og kommer frem til en menneskemasse akkurat tidsnok til å se mannsterke forsterkninger ankomme Winterfell. Se, der er Arya Stark (Maisie Williams), som for mange år siden var like entusiastisk da Lannister-klanen ankom hjemstedet hennes. Mange tusen Unsullied-soldater marsjerer taktfast mot Winterfell, og jeg tipper at de mistrives litt i det kalde vinterklimaet. Men de slipper i det minste å fryse ballene av seg. Midt i havet av kjønnsløse soldater og Dothraki-barbarer ser vi dragedronning Daenerys (Emilia Clarke) og Jon Snow (Kit Harington), som ikke helt har «vi har akkurat bollet hverandre»-gløden. Arya lyser opp litt så fort hun får øye på halvbroren Jon, men nøler og sier ingenting mens han rir forbi. Blant soldatene ser vi Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann), og Arya er forbløffet over at han fortsatt er i live. Vi skimter dessuten Gendry (Joe Dempsie), og det gjør Arya glad igjen. Vel, så glad som hun er i stand til å bli nå for tiden.

Tyrion (Peter Dinklage) og en hutrende Varys (Conleth Hill) ankommer i en luftig hestekjerre, og Tyrion mener at kompisen er heldig: «At least your balls won’t freeze of». Ha ha, det samme jeg akkurat sa om Unsullied-soldatene. Varys er ikke særlig begeistret for testikkelrelaterte vittigheter, og skjønner ikke helt hvorfor Tyrion elsker Evnukk-vitser. Tyrions forklaring er enkel: «Because I have balls, and you don’t». Titt tei, der er Missandei (Nathalie Emmanuel) og Grey Worm (Jacob Anderson), men lokalbefolkningen er ikke direkte fra seg av glede over å se dem. Jon advarte Dany om at nordboerne er skeptiske mot fremmedfolk. De er enda mer fordomsfulle mot drager, og skjelver at frykt så fort de får øye på Rhaegal og Drogon. Folk løper til alle kanter, men Arya er begeistret over å for første gang se levende drager. Dany gir dem et sassy smil, mens Rhaegal og Drogon flakser over murene til Winterfell. På toppen står Sansa (Sophie Turner) med bange anelser og litt for mye foundation-sminke.

Den enøyde ravnen som engang het Bran (Isaac Hempstead Wright) har plassert seg i forgården. Jon har ikke sett halvbroren sin siden han forlot Winterfell for å joine Nattvokterne tilbake i første sesong, og er rørt til tårer av gjensynet. «Look at you. You’re a man». Han gir Bran-ravnen et kyss i panna. «Almost» svarer Bran helt uten følelser, med døde øyne som har sett alt. Langt fra den samme gladgutten Jon forlot for mange år siden. Og der er Sansa, som gir Jon en varm klem mens hun kaster et skeptisk blikk mot Dany. I bakgrunnen står hundre prosent Greyscale-frie Ser Jorah Mormont (Iain Glen) og Davos Seaworth (Liam Cunningham). Dany går frem for å hilse pent på den kommende svigersøsteren: «The North is as beautiful as your brother claimed, as are you», men Sansa smiler bare stivt: «Winterfell is yours, Your Grace». De samme ordene pappa Ned engang sa til Kong Robert. Bran har null tålmodighet med småprat, og påpeker at The Night King snart kommer på besøk. Han har den ene dragen hennes: Viserion. «He’s one of them now. The Wall has fallen. The dead march south». Alt er dritt, enden er nær og hjertelig velkommen skal dere faen meg være.

Etter at Veggen falt samlet alle husene seg i Winterfell, inklusive lillelord Ned Umber (Harry Grasby), som drar for å hente resten av folket sitt. Slagplanen er at sluttoppgjøret med White Walker-horden skal finne sted i Winterfell. Lillelady Lyanna Mormont (Bella Ramsey) er ikke en fan av at Jon har slått seg sammen med denne dragetøyta: «You left Winterfell a king, and came back a… I’m not sure what you are now. A lord? Nothing at all?». Jon er ikke så opptatt av titler. Han hadde valget mellom å beholde kronen eller beskytte sitt folk, og valgte alternativ B. Tyrion understreker at hvis noen av dem overlever den kommende krigen så er det takket være Jon – som har samlet sammen den største hæren verden noensinne har sett. De har til og med to fullvoksne drager, og gode greier. Tyrion hevder at Lannister-hæren er på vei for å kjempe på deres side, og aner ikke at søsteren Cersei har null intensjoner om å holde det løftet. Sansa lurer litt på hvordan de skal brødfø denne enorme hæren, for ikke snakke om to digre drager. Hva spiser egentlig drager? «Whatever they want» svarer Dany tørt. Hun har allerede fersket at de ikke kommer til å flette håret til hverandre med det aller første.

Many underestimated you. Most of them are dead now.

Utenfor blir kjerrene med Dragonglass tømt foran smia, under oppsyn av Gendry. Tyrion mistenker at Sansa kan bli et problem, og slår av en prat med ekskona. «The Lady of Winterfell. Has a Nice ring to it». Sansa: «So does Hand of the Queen. Depending on the queen, I suppose». De har ikke snakket sammen siden Joffreys bryllup – som endte opp med at trasskongen ble forgiftet og døde gurglende i fanget på Cersei, mens Tyrion fikk skylda. «Miserable affair», mener han. «It had its moments» føler Sansa, som samtidig unnskylder at hun stakk av fra bryllupet mens dritten traff vifta. Det gjorde ikke situasjonen lettere for Tyrion, men nå står de her. Begge fortsatt i live, så lenge det varer. «Many underestimated you. Most of them are dead now». Ikke en feil Tyrion akter å begå. Men han har begått en annen feil. Han har tatt søsteren Cersei på hennes ord, og burde definitivt vite bedre. Tyrion tror Sansa misliker at Lannister-soldatene er på vei, men hun er bare skuffet over at Tyrion er enfoldig nok til å tro på søsterens løgner. «I used to think you were the cleverest man alive». Men nå er hun smartere. Og skuffet. Og så går Sansa sin vei. Uansett, god prat.

Jon stirrer tankefullt på Weirwood-treet da Arya sniker seg opp bak ham. Hun er flink til å snike, Arya. «How did you survive a knife through the heart?». «I didn’t» svarer Jon, og får en varm velkomstklem. De har ikke sett hverandre siden Arya var et barn, og Jon en ung bastardsønn. Flere livstider siden, nå. Jon er forundret over å se at Arya fortsatt har «Nåla» han ga henne som uskyldsren jentunge for en million år siden, og lurer på om hun noensinne brukte sverdet. «Once or twice», svare Arya. Kanskje litt mer enn det. Jon drar frem Longclaw-sverdet han fikk av Ser Jorah. Ekte Valyrian-stål, men i tyngste laget for Arya. Jon kunne ha trengt hennes hjelp for å håndtere Sansa tidligere på dagen, men Arya er på søsterens side. «I’m defending our family. So is she». Jon påpeker at han er familien hennes også, mens Arya gir ham en trist klem. For hun vet jo noe Jon ikke gjør ennå: at de egentlig ikke er i slekt. Han er sønnen til prins Rhaegar Targaryen, og burde strengt tatt ikke hoppe i høyet med tanten Dany. Men Arya sier ikke noe om dette. Hun bare klemmer og sier «Don’t forget that». Bittersøtt.

KING'S LANDING

Over i King’s Landing har dronningens hånd Qyburn (Anton Lesser) dårlige nyheter til psyko-Cersei (Lena Headey): de døde har brutt seg gjennom Veggen og er på vei mot Nord. Cersei bare flirer hånlig. «Good». Dette går helt etter planene hennes. La oss håpe den ender opp med å bite henne hardt i baken. Utenfor venter skipsflåten til den eneste som er galere enn henne: Euron Greyjoy (Pilou Asbæk). Han har ennå ikke drept niesen Yara (Gemma Whelan), som er bundet under dekk. Mest fordi han trenger noen å snakke med. Yara mener at Euron har joinet taperlaget, men han er ikke så bekymret: «Then I’ll sail the Iron Fleet somewhere else. But first I’m gonna fuck the queen». I The Red Keep kan han fortelle Cersei at tjue tusen leiesoldater står klare, hele staben i Golden Company. Vel, minus en håndfull som ble drept på veien. «They cheated at dice. Or maybe I cheated. Someone cheated». Uansett.

De har selskap av Golden Company-kaptein Harry Strickland (Marc Rissmann), som vi aldri har møtt før. Han kan meddele at to tusen hester også er på plass, men Cersei er skuffet over å høre at de ikke har med noen elefanter. Skitt. Hun som hadde gledet seg sånn til å se elefanter. Hadde kjøpt inn peanøtter, og greier. Euron er veldig innstilt på å pule, men Cersei mener at den delen av avtalen først vil bli innfridd etter at krigen er over. Hun akter å holde knærne sammen inntil videre: «You want a whore, buy one. You want a queen, earn her». Euron er ikke særlig innstilt på å vente, han vil bare pule nå med det samme takk. Cersei prøver å trenere ubehaget så lenge som mulig. Kanskje en trussel fungerer bedre? «You’re insolent. I’ve executed men for less». Euron strutter av ufortjent psykopat-selvtillit, og bare gliser selvtilfreds: «They were lesser men». Sukk. Ok, da. Noen ganger er man nødt til å være hore for å forbli dronning. Cersei inviterer Euron motvillig inn på kammerset, der han kan vente seg tidenes kaldeste håndjeger. The Mountain (Hafpor Julius Björnsson) gråter litt innvendig, mens Frankenstein-hjertet hans brister.

I mellomtiden har rabagasten Bronn (Jerome Flynn) fulgt Cerseis råd, og har kjøp seg tre gledespiker; Dirah (Marina Lawrence-Mahrra), Craya (Lucy Aarden) og Marai (Josephine Gillan). De er mer opptatt av å snakke om hvordan Danys drager grillet opp Lannister-hæren under slaget ved Goldroad i forrige sesong – inklusive flere av favorittkundene deres. «Tall handsome William. They said what’s left of him could fit in a wine glass». Bronn skryter av at han er den eneste mannen de noensinne har møtt som faktisk har skutt en drage. Og det stemmer jo, selv om Drogon overlevde. Samtidig får vi sesongens første nakenscene, mens de tre pikene boller Bronn – og fortsetter å snakke om Lannister-soldatene som ble kvestet. Deriblant stakkars rødhårede Eddie, som fikk øyenlokkene svidd av. Jeg håper virkelig at de snakker om rollefiguren Ed Sheeran spilte i forrige sesong. Bronn får ikke engang gjort seg ferdig før Qyburn avbryter kosen, etter ordre fra Cersei. Qyburn syntes det er litt synd at en av disse jentene vil dø av pest innen året er omme, men sånn er livet.

Cersei prøver å lokke Bronn over på sin side igjen. En vogn med flere kister fulle av gull venter utenfor, alt Bronn behøver å gjøre er å drepe Tyrion med den samme armbrøsten han engang myrdet pappa Tywin. «That fucking family» stønner Bronn, men det gjenstår å se om han akter å fullføre dette oppdraget. Tilbake i The Red Keep surmuler Cersei fortsatt over mangelen på elefanter mens hun slurper rødvin, men Euron har i alle fall fått sitt. «So how do I compare to the fat king?». Cersei gir ham en halvhjertet tommel opp i forhold til salige kong Robert, som ikke imponerte henne noe særlig. «And the Kingslayer?». Ja, Euron har fersket at Cersei helst boller broren sin. «You enjoy risking your neck, don’t you?». Euron vet nok at Cersei aldri i verden ville ha gått til sengs med ham hvis hun kunne drepe ham. «You might be the most arrogant man I’ve ever met. I like that». Hun spiller spillet til siste brikke, det skal Cersei ha. Euron hevder at han akter å sprøyte en prins inn i henne, men det gjenstår å se om Jaime allerede har gjort det før ham. Vi ser et glimt av sårbarhet i øynene til Cersei, før kameraet forlater ansiktet hennes. Selv en dronning kan føle seg som en hore.

Fra et sted langt nede i krypten, eller i sitt eget hode, kan Cersei vagt høre Septa Unella hviske «Shame. Shame. Shame». På tide å skrubbe sukkerboksen med salmiakk, nå. Tilbake på Eurons skip blir leiesoldatene drept i rask rekkefølge. Theon (Alfie Allen) har kommet for å redde søsteren sin, og Yara stanger ham rett i fjeset som takk for at han forlot henne her. Men alt er hunky dory nå. Med hele jernflåten i King’s Landing føler Yara det er en brillefin anledning å gjenerobre Jernøyene. Dany vil jo trenge et sted å søke dekning hvis Nord faller under White Walker-invasjonen. Et sted de døde ikke kan nå, med mindre de lærer seg å svømme. Theon farter rett til Winterfell, mens Yara seiler hjem. Mailes.

TILBAKE TIL WINTERFELL

Området rundt Winterfell ser ut som første dag på Roskilde, med telt overalt. Jeg håper soldatene har husket sovepose, dette ser sannelig kaldt ut. Davos påpeker at dragedronning Dany fortsatt ikke er særlig populær i disse trakter, og må gjøre seg fortjent til nordboernes respekt. «A proposal is what I’m proposing». Hva om Jon forlover seg med Dany? «On the off chance that we survive the Night King, what if the Seven Kingdoms, for once in their whole shit history, were ruled by a just woman and an honorable man?». Hadde vært en god idé, hvis de ikke var i slekt. Varys tviler på at Dany vil ta imot kjærlighetsråd fra gamle gubber som dem, men Tyrion forsikrer at hun har respekt for visdommen deres. Varys tviler på at alt dette vil få et lykkelig utfall: «Respect is how the young keep us at a distance, so we don’t remind them of an unpleasant truth: nothing lasts». Varys var morsommere når han drakk.

Dany klager til Jon over at søsteren hans ikke liker henne, men blir avbrutt av tre Dothraki-barbarer. De kan fortelle at dragene hennes bare har spist atten geiter og elleve sauer. Lite til dem å være. Dragene trives ikke i det kalde Nord-været, og sturer. Dany muntrer dem opp ved å ta dem med på en flytur, og foreslår at Jon rir på Rhaegal. Passende, siden dragen har fått sitt navn etter faren hans – men det vet jo ingen av dem ennå. Jon klamrer seg til ryggen til Rhaegal, og tar sin første dragetur. Det føles som en tapt mulighet at denne sangen ikke spilles på lydsporet. Imponerende scene, uansett. De lander ved et fossefall, og har den samme samtalen utallige kjærestepar på ferie har hatt før dem. Hva om de bare bli værende her? «We could stay a thousand years… no one would find us». Ygritte sa noe liknende back in the day, og det lover jo ikke særlig godt. De kliner litt mens Rhaegal observerer dem årvåkent, muligens instinktivt klar over at tanter ikke burde stikke tungen i munnen på nevøene sine. Årsaken til at Jon er et naturtalent når det gjelder drageriding skyldes jo at han har Targaryen-blod i årene, akkurat som Dany. Men la oss gi dem dette flyktige øyeblikket av lykke. Helvete kommer til å bryte ut fort nok.

Arbeidet med å lage Dragonglass-våpen går strykende, og Gendry har spesial-mekket en Dragonglass-øks til The Hound. Han føler at Gendry ikke burde være så fordømt kry over håndverket, og påpeker hvem som lager våpen for wildlingene: «Cripples and cocksuckers, Which one are you?». Arya sniker seg innpå i kjent snikestil. The Hound er forbauset over å se henne igjen. Siste gang bikkja så Arya etterlot hun ham som død. Vel, «first I robbed you», påminner Arya ham hjelpsomt. «You are a cold little bitch, aren’t you?». The Hound virker fortsatt litt såret. «Guess that’s why you’re still alive». Gjenforeningen med Gendry er litt varmere, men ikke så veldig. Arya har tegnet et våpen hun vil at Gendry skal konstruere for henne, som jeg tipper vil spille en sentral rolle litt senere i sesongen.

Sansa har fått ravn-melding om at Lord Glover og hans muntre menn har meldt avbud, trolig på grunn av dragedronningens nærvær. Så da kan vi gå ut ifra at The Night King slakter dem snart. Sansa er snurt fordi Jon ga fra seg kronen, og ekstra snurt fordi han kom drassende med denne dragetøyta. Sansa lurer på om han bøyde kneet til henne for å redde folket sitt, eller fordi han er forelsket. Akkurat det velger Jon å ikke svare på. I mellomtiden slår Dany av en prat med Samwell (John Bradley), for å takke ham for å ha reddet livet til Jorah. Alt Sam ønsker er en benådning for å ha tyvlånt noen bøker fra Citadel-biblioteket, og rappet familiesverdet til pappa Randyll. Apropos det, Dany kan muligens ha kommet til skade for å ha henrettet Sams pappa, og broren hans. Whups, my bad. Sam tar nyheten tungt, selv om de begge behandlet ham råttent hele livet. Uansett en bra lærepenge for Dany, som er nødt til å stirre konsekvensene av sine veivalg rett i de tårevåte øynene. Og en bra påminnelse for oss om at Danys dømmekraft ikke alltid har vært så stødig. Sam endte opp med å bli et utilsiktet offer for maktarrogansen hennes, og er nå den eneste gjenlevende mannen i House Tarly.

Det er interessant at en av Westros mest hjelpeløse skikkelser, som sjanglet rundt i de første sesongene med en metaforisk toalettbøtte over hodet, nå har endt opp med å bli en av seriens mest noble personer. Den treøyde Bran-ravnen observerer Sam tankefullt på avstand. Han føler det er på tide å fortelle Jon Snow sannheten, og lemper den oppgaven over på Sam. Mens Jon hedrer minnet av mannen han tror er sin far, snubler Sam inn i krypten. Han får en bjørneklem, før Sam forteller at kjæresten Dany henretter familien hans. Sam tviler på at Jon ville ha gjort noe sånt. Jon påpeker at han ikke lengre er kongen i Nord, men Sam kan fortelle at han alltid har vært en konge. Ikke bare i Nord, men over De sju kongedømmene.

Your mother was Lyanna Stark. And your father, your real father, was Rhaegar Targaryen. You’ve never been a bastard. You’re Aegon Targaryen, true heir to the Iron Throne.

Boom. There it is. Sannheten som svir. Det er lett å skjønne hvorfor Bran ga denne oppgaven til Sam, som er så troskyldig og åpenhjertig at Jon ikke kan tvile på at han snakker sant. Jon har vanskelig for å akseptere at ærbare Ned Stark løy for ham hele livet, men Sam forsikrer at det var for å beskytte ham. «You’re the true king. Aegon Targaryen. Sixth of his name, Protector of the Realm, all of it». Noe som unektelig kan skape komplikasjoner i forholdet dragedronningen. Som Sam påpeker: Jon ga opp kronen for å redde folket sitt. Er Dany villig til å gjøre det samme, eller vil hun endte opp med å bli felt av den arrogante stoltheten sin?

HOUSE UMBER

Og der er vår man Tormund Giantsbane (Kristofer Hivju), som overlevde Night King-angrepet i forrige sesongfinale. Yay. Den ville wildlingen og Beric Dondarrion (Richard Dormer) leder en håndfull menn gjennom House Umbers tidligere hjemsted Last Hearth – som er fullt av blodspor, men ingen lik. På veien møter de Edd Tollett (Ben Crompton). Fun fact: det brennende sverdet til Beric fungerer finfint som fakkel i nødsituasjoner. De finner liket av Ned Umber, som er naglet opp på veggen foran avkuttede kroppsdeler – i den samme sirkelformasjonen vi så i åpningen av seriens aller første episode. Fortsatt temmelig seriemorder-aktig. Ned nummer to nede for telling. En vennlig hilsen fra The Night King. Tormund påpeker at White Walker-svermen befinner seg mellom dem og Winterfell. Med litt flaks kan de muligens klare å ri dit før The Night King går til frontalangrep, men det fordrer at… HERRE JEMINI! Ned er en wight! Fuckety shit, jeg skvatt. Beric tenner på skrikende lille-Ned med sverdet sitt, og han spreller som en korsfestet Chucky-dukke. Lenge.

OG WINTERFELL... IGJEN

Folk strømmer fortsatt gjennom portene til Winterfell; og en av dem er (ta–da!) en sliten Jaime Lannister (Nikolaj Coster-Waldau). Han har ridd langt for å joine den gode fighten. Det første kjente fjeset han ser er Bran, som Jaime dultet ut av et vindu i pilotepisoden. Han var den første dominobrikken som veltet, og ledet alle dit de er i dag. Det hadde vært litt gøy hvis Bran hånlig skrek «søsterpuler!» etter Jamie, men det gjør han ikke. Mens Jamie måper med store øyne avslutter sesongens første episode. Folk er gjenforent, klemmer er delt ut og hemmeligheter er avslørt. Ting vil bli betydelig livligere etter dette. Episoden klokker inn på 54 minutter, og er sesongens korteste. De fire siste episodene varer rundt åtti minutter hver, og er dermed i nærheten av spillefilmlengde. Så jeg frykter at recap-ene bare vil bli lengre fremover. Den neste er på plass her rundt en uke fra nå. I mellomtiden; Glad påske, godtfolk!

PÅ TAMPEN

BESTE REPLIKK:
«You want a whore, buy one. You want a queen, earn her». Noe sier meg at de ordene vil være tilgjengelig på en T-skjorte innen du leser dette. Prøv eBay.

KRISTOFER HIVJU-WATCH:
Tormund dukker bare opp de siste minuttene, men spiller fortsatt en sentral rolle i tronespillet. Vi kan anta at han når frem til Winterfell i neste episode.

FERSKE FOLK:
Golden Company-kaptein Harry Strickland (Marc Rissmann) er ny denne sesongen, men det gjenstår å se hvor lenge fyren overlever. Han har dårlige odds.

R.I.P:
Bare et dusin av Eurons leiesoldater, som ingen kommer til å savne.

SEX:
Bronn får så vidt basket seg med tre gledespiker, med litt pupp og dusk.

GØRR:
Bare en velplassert øks i skolten på en leiesoldat, som forresten er spilt av manusforfatteren Dave Hill.

FORHOLDSVIS FUNNY FACTS:
«Silicon Valley»-kjenningen Martin Starr og «Always Sunny in Philadelphia»-kollegaen Rob McElhenney gjør angivelig raske gjestespill i denne episoden, men jeg fikk ikke øye på dem.

KARAKTER:
8 av 10 som er døpt Ned har dårlige fremtidsutsikter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *