Game of Thrones recap S08E02

Ukens episode har fått tittelen «A Knight of the Seven Kingdoms» og måler stemningen i de metaforiske skyttergravene i timene før det avgjørende slaget skal utkjempes.

Vinternatten er lang, mørk, kald og full av spoilers, min venn. Så kom inn i varmen og slå deg ned foran peisen, langveisfarende. Ta et beger vin, og hvil ørene dine med denne vemodige balladen om de levende og de døde. Len deg tilbake og pust ut, før helvete bryter løs. Ukens episode har fått tittelen «A Knight of the Seven Kingdoms» og måler stemningen i de metaforiske skyttergravene i timene før det avgjørende slaget skal utkjempes. Nå skal Jaime Lannisters kompliserte sjel i vektskålen, mens gamle synder veies opp mot hans noble handlinger. En moralsk kompleks mann må stå til ansvar for sine ugjerninger, sine heltedåder, og hodet hans står på spill. Gamle venner svinger et siste beger, snakker ut, synger, klemmer, gråter, puler, tar sine farvel og forbereder seg på det verste.

Dette er «Game of Thrones» på sitt mest Shakespearianske og velspilte. En episode om tilgivelse og aksept, om gode samtaler og gammelt uvennskap, om heltemot og nye sjanser. En episode helt uten voldsomheter, som utelukkende utspiller seg i Winterfell. Stille før vinterstormen. Siste natt med gjengen. Og som Shakespeare engang skrev: «There is no winter without snow, no spring without sunshine, and no happines without companions». Han skrev også et eller annet om «winter of our discontent» men skit i det.

WINTERFELL

Som om Dany ikke allerede er tilstrekkelig gretten er hun enda mer irritert over at Jamie kommer helt alene. Søsteren Cersei lovte dem en hær, og alt de har fått er en mann med en hånd som drepte faren hennes. Dårlig deal. Jamie kan bare innrømme at Cersei løy til dem alle, inklusive ham. Ekstra dårlige nyheter for Tyrion (Peter Dinklage), som ser oppriktig urolig ut. Alt kan gå ettertrykkelig til helvete allerede her og nå, før The Night King rekker å dukke opp. Jaime kan dessuten avsløre at Cersei hadde null intensjoner om å sende Lannister-hæren mot Nord, og at hun fortsatt har Euron Greyjoys kampflåte på sin side – sammen med 20.000 ekstra soldater fra Golden Company. Selv hvis Stark-alliansen mot alle odds klarer å overvinne White Walker-trusselen, har Cersei fortsatt nok soldater til å utrydde alle som overlevde. 

Til tross for alt dette har Jaime kommet for å kjempe på deres side, og det burde jo gi ham en liten gullstjerne i margen? «I promised to fight for the living. I intend to keep that promise». Tyrion ser flammene i blikket til Dany, og gjør et forsøk på å megle. «You grace, I know my brother…» Like bra som han kjenner søsteren sin? Tyrion er på tynnisen, men fortsetter. «He came here alone, knowing full well how he’d be received. Why would he do that if he weren’t telling the truth?». Danys teori er at Jaime satset på at lillebroren ville forsvare ham uansett, helt frem til øyeblikket han kutter strupen hennes. Sansa (Sophie Turner) er enig i at de ikke kan stole på Jaime: «He attacked my father in the streets. He tried to destroy my father and my family the same way he did yours». Jaime har ingen intensjoner om å be om unnskyldning: «I won’t. We were at war. Everything I did, I did for my house and my family. I’d do it all again». Damn. Fyren har kanskje bare en hånd, men fortsatt to store ballesteiner.

Kanskje Bran (Isaac Hempstead Wright) har en artig anekdote om den gangen han så Jaime bolle sin egen søster bakveien, og endte opp med å flakse ut av vinduet? Men alt Bran-ravnen sier er: «The things we do for love». Ordene Jaime sa da Bran flakset ut av tårnvinduet. Heldigvis for ham sier ikke Bran noe mer enn det, og blir avbrutt av Dany – som lurer på hvorfor kongemorderen etter alt dette har snudd ryggen til House Lannister. Før vi fortsetter må jeg bare påpeke hvor bra Nikolaj Coster-Waldau spiller alt dette; hvor overbevisende han er i de subtilt skiftende følelsene som kjemper oppmerksomheten inne i skolten til Jaime. Han kaster et blikk mot Brienne (Gwendoline Christie), som er travelt opptatt med å tegne hjerter med navnet hans i lekseboken sin. 

Jaime har risikert livet for å komme hit, og snudde ryggen til alt han kjempet for av en eneste grunn: «Because this goes beyond loyalty. This is about survival». Alt som kan høres i rommet er knitringen fra peisen. Trykkende stillhet, fullt av tvil. Brienne tar ordet: «You don’t know me well, my Grace. But I know Ser Jaime. He is a man of honor». Også er han bare så råbarsk, da. Brienne gir ham to tomler opp og alle gullhjertene i hele verden, mens hun forteller om den gangen Jaime reddet henne fra å bli brutalt voldtatt. Det kostet ham høyrehånden. Brienne retter seg mot Sansa: «Without him, mylady, you would not be alive. He armed me, armoured me, sent me to find you and bring you home. Because he’d sworn an oath to your mother». Sansa åpner munnen, men har problemer med å finne ordene. At Brienne stiller opp som sannhetsvitne for Jaime veier tungt. Sansa lurer på om hun ville ha kjempet ved hans side. Og det ville Brienne, uten et snev av tvil. Det er nok for Sansa: «I trust you with my life. You trust him with yours. We should let him stay». Wow. 

Men selv om Jaime har fått en stemme, gjenstår fortsatt Dany og Jon (Kit Harington). Dragedronningen liker absolutt ikke dette, og mistenker at Sansa akkurat har vist henne langfingeren igjen. En snurt kahleesi slenger avgjørelsen over i fanget på kjæresten sin. Så hva føler «The warden of the North» om saken? Han må slett ikke la seg påvirke at de har bollet på båt, ridd drager sammen og klint i snøen eller noe sånt. Jon har ingen stor tale på lur denne gangen; alt han vil si er at de trenger hver eneste mann på sin side. Vanskeligere er det ikke. Jaime nikker, vel vitende om at hennes kortvokste høyhet har den utslagsgivende stemmen. Dany er rasende, men etter noen sekunder stillhet sier hun bare kort: «Very well». Blikket hennes sier noe helt annet: at hun føler seg forrådt, og at Jon må sove på sofaen i kveld. Grey Worm (Jacob Anderson) gir motvillig Jaime Oathkeeper-sverdet tilbake, og så er retten hevet. Dany prøver å finne blikket til Jon, men han unnviker henne og går sin vei. Anspent stemning mellom nevø og tante. Jaime sender også et takknemlig blikk til Brienne, vel vitende om at han har hodet i behold på grunn av henne – mens Bran-ravnen sender ham et av sine, uutgrunnelige blanke blikk som gjør absolutt alle ukomfortable. Kanskje noen bare kan trille han inn i et hjørne? At jeg har viet over to sider bare til episodens første fem minutter sier forhåpentligvis litt om hvor fordømt bra denne scenen er. 

A FOOL IS COMING

Dany lar isteden frustrasjonene sine gå ut over Tyrion: enten visste han at Cersei løy eller så ante han ikke bæret. Noe som betyr at han enten er en forræder eller et fjols. Tyrion foretrekker siste alternativ. Dany er skikkelig ilter; Cersei sitter fortsatt på jerntronen med et glass rødvin i hver hånd og et hånlig flir: «If you can’t help me take it back, I’ll find another Hand who can!». I bakgrunnen står Jorah (Iain Glen) og Varys (Conleth Hill) og Tyrion mistenker at en av dem vil arve den fine håndbrosjen hans innen alt er over. I smia jobber Gendry (Joe Dempsey) videre med produksjonen av dragonglass-spydspisser, -dolker, -økser, -sverd og souvenir-figurer, mens Arya (Maisie Williams) sender sultne blikk mot ham. Hankipanki på gang? Gendry har fortsatt ikke rukket å mekke spesialvåpenet Arya bestilte, men siden dette er andre gang dette våpenet blir nevnt kan vi gå ut ifra at det spiller en viktig rolle i den kommende kampen. Gendry foreslår at Arya søker dekning i krypten, der det er tryggere for kvinner og barn – åpenbart uvitende om akkurat hvor badass Arya har blitt siden de sist så hverandre. Gendry har kjempet mot wights og White Walkers tidligere, og er urolig. Disse fiendene er «Bad. Really bad», men Arya er ikke særlig imponert over Gendrys retoriske evner og ordforråd. Arya vil vite mer om disse fiendene: hvordan de ser ut, lukter, beveger seg og hvor vanskelige de er å drepe. 

Svarene på det er:

  1. skikkelig stygge,
  2. som muggost og fordervet pinnekjøtt marinert i gammelmannsdiare og dyppet i tequilafyll-oppkast,
  3. som dypfryste zombier på badesalt, og
  4. faktisk temmelig vanskelige, med mindre man bare dreper White Walker-en som skapte dem.

Men det kommer vi trolig tilbake til litt senere. Uansett, Arya har jo aldri sett disse udyrene, og aner ikke akkurat hvor stor trussel de er. Men hun kommer til å oppdage det snart nok. Gendry vet at Arya ikke er redd for å fighte mennesker av kjøtt og blod, men dette er noe helt annet.

 This is death. You want to know what they’re like? Death. That’s what they’re like. 

Da så. Arya har kjempet mot den fienden før. «I know death. He’s got many faces. I look forward to seeing this one». Arya demonstrerer sine egenskaper som knivkaster, så hvis hun mot formodning overlever det kommende slaget kan hun alltids få seg jobb på sirkus. Det er litt usikkert om dette er en demonstrasjon av Aryas hovmod, som står for fall så fort The Night Kings horde kommer på besøk – eller om det er hennes forsøk på å flørte. Litt av begge deler, tipper jeg. Ikke utenkelig at hun prøver å kvitte seg med jomfrudommen før dritten treffer vifta. Det unner vi henne. 

Noen ble lei av de gufne blikkene til den treøyde Bran-ravnen, og har trillet ham bort til Weirwood-treet der folk slipper å se ham. Jaime går nølende bort for å be om unnskyldning for det han gjorde mot Bran. Jeg antar at han ikke fant et passende «sorry at jeg dyttet deg ut av et vindu mens jeg bollet søsteren min bakfra»-kort i Winterfells gavebutikk. «You weren’t sorry then», svarer Bran uten følelser. «You were protecting your family». Jaime hevder at han ikke er den samme mannen som dultet ham ut av vinduet, men Bran vet at alt skjedde som det skulle skje: «You still would be, if you hadn’t pushed me out of that window. And I would still be Brandon Stark». Jaime er forbauset over at Bran ikke er sint på ham. «I’m not angry at anyone», svarer en treøyd ravn som er helt fri for menneskelige følelser. Jaime er allikevel fortumlet over at Bran ikke sa noe mer under riksretten mot ham, og ved å være taus bidro til å redde hodet til Jaime. «You wouldn’t able to help us in this fight if I let them murder you first». Logisk, og samtidig et klart hint om at Jaime har en viktig rolle å spille i denne krigen. Men hva skjer etter krigen, vil Bran-ravnen si noe da? «How do you know there is an after this?» svarer Bran. Hvorvidt det betyr at denne krigen vil utrydde alt menneskelig liv gjenstår å se, men jeg tror vi trygt kan gå ut ifra at Jaime muligens ikke vil overleve dette. Grimt. Uansett, koselig prat. Jeg håper virkelig at den neste gangen vi ser Bran er han fortsatt parkert foran Weirwood-treet og dekket av snø.

I borggården til Winterfell er folk travelt opptatt med krigsforberedelser, mens Tyrion gjenforenes med storebroren Jaime. Lokalbefolkningen har fortsatt ikke helt varmet opp til nærværet deres, men de kan trøste seg med at de ikke digger dragedronningen eller meksikanske fremmedarbeidere noe særlig, heller. Tyrion er overbevist om at alle vil lære seg å respektere deres nye dronning så fort de oppdager at hun har et mer stabilt temperament enn faren sin. Jaime er ikke overbevist om at Dany har den samme troen på Tyrion, men han klander henne ikke: «I made a mistake common to clever people; I underestimated my opponents». Jaime tviler på at søsteren deres løy om graviditeten: «No, that part is real. She’s always been good at using the truth to tell lies». Hvorvidt Cersei i mellomtiden spontanaborterte eller har en bolle i ovnen er fremdeles litt uklart. Alt vi vet er spådommen heksa engang ga Cersei som ung, hun kun ville føde tre barn, og at de alle ville dø før henne. Det stemte bra, så hvis Cersei virkelig er gravid vil hun neppe få sjansen til å føde barnet – noe hun er smertelig klar over. 

I always pictured myself dying in my own bed. At the age of eighty, with a belly full of wine and a girls’ mouth around my cock

Jaime betrygger Tyrion om at han ikke bør føle seg lettlurt: «She’s fooled me more than anybody». Tyrion kjøper ikke det for et sekund: «She never fooled you. You always knew exactly what she was, and you loved her anyway». Sant nok. De har uansett mer prekære ting å tenke på, og Tyrion er ikke særlig optimistisk når det gjelder fremtidsutsiktene deres. «So… we’re going to die at Winterfell. Not the death I would have chosen. I always pictured myself dying in my own bed. At the age of eighty, with a belly full of wine and a girls’ mouth around my cock». Jamie har hørt dette noen ganger før. «At least Cersei won’t get to murder me. I’m sure I’ll feel some satisfaction denying her that pleasure, while I’m being ripped apart by dead men». Hvis Tyrion blir forvandlet til en wight kan han alltid subbe den lange veien til King’s Landing på de små zombie-bena sine og rive Cersei i filler, det hadde jo vært litt hyggelig. Litt mindre hyggelig hvis han ender opp med å bli pilet ihjel av Bronn hvis han overlever krigen.

Jaime er distrahert av Brienne, som står utenfor i borggården mens ivrige shipping-entusiaster skriver snuskete fanfiction om alt det grisete de kan gjøre med hverandre. Vollgraver er bygget, og katapulter testes ut mens Podrick (Daniel Portman) trener sammen de andre soldatene. Han har blitt en habil fighter. Jaime slår av en prat med Brienne, og den seksuelle spenningen gjør henne skikkelig rød I fletta. Jaime kunne i det minste ha høfligheten til å fornærme henne, sånn som i gamle dager. Brienne får et håpefullt blikk mens Jaime tilstår at han kom til Winterfell fordi… han er oppover ørene forelsket i henne og alltid har vært ekstremt seksuelt tiltrukket av høyreiste kvinner som virkelig kan sloss? Nei, dessverre. Jaime er urolig over sine forminskede kampferdigheter med gullhånd, og håper han kan kjempe sammen med Brienne. «I’d be honored to serve under your command, if you’ll have me». Ikke det Brienne håpet på, men bedre enn ingenting.

Dany sturer foran peisen da hun får besøk av den eneste mannen som ikke har sviktet henne på en stund: vennesone-Jorah. Hun har for lengst tilgitt hans tidligere svik, og det er poenget hans: «You did forgive, despite my failures. When I heard you named Tyrion your Hand, it broke my heart. You made the right choice». Jorah likte ikke Tyrion noe særlig, men har innsett at den lille plageånden har et klokt hode på de små skuldrene sine. Så selv om dragedronningen ikke er særlig behaget over Tyrions innsats den siste tiden, påminner Jorah henne om at de alle har gjort sine feil. Tyrion innrømmer sine, og lærer av dem. Jorah har kommet for å råde Dany til å tilgi mannen som rappet jobben hans, og har et ekstra bonus-forslag: at hun skværer opp med lady Sansa. Dany er fortsatt ikke særlig happy over at Sansa ga sin tommel opp til mannen som slaktet faren hennes, men Sansa stoler hundre prosent på Briennes dømmekraft. «I wish I could have that kind of faith in my advisors» svarer Dany med et kaldt smil. Sansa passer på å legge inn et godt ord for eksmannen sin; «Tyrion is a good man. He was never anything but decent towards me». Men familier er kompliserte greier, og det er Dany helt enig i. 

De har dessuten flere ting til felles, ikke minst at de begge er kvinner som har ledet folk som ikke i utgangspunktet er særlig velvillig innstilt til å bli styrt av sterke kvinner. «And we’ve both done a damn good job of it, from what I can tell». Sansa liker smiger, men Dany er ikke her for å finne en ny bestevenninne. «And yet I can’t help but feel we’re at odds with one another. Why is that? Your brother?». Sansa tviler ikke på at Jon elsker Dany, men menn gjør dumme ting for kvinner. De er så lette å manipulere. Teite gutter, liksom. Bare så umodne. Dany har levd hele livet med fokus på jerntronen. «Taking it back from the people who destroyed my family, and almost destroyed yours. «My war was against them. Untill I met Jon. Now I’m here, half a world away. Fighting Jon’s war along side him. Tell me, who manipulated whom?». Fair point, føler Sansa, og beklager at Dany ikke fikk den varme velkomsten hun fortjente. Dany legger sin hånd på Sansas og ser henne dypt inn i øynene: «I’m here because I love your brother. And I trust him, and I know he’s true to his word. Only the second man in my life I can say that about». Sansa lurer på hvem den første var«Someone taller» Vittig.

Ok, Sansa liker henne litt allikevel. Kanskje de skal ta på seg på pysjamas mens de ser «Sixteen Candles» på DVD og spiser iskrem? Men først lurer Sansa på hva Dany planlegger etter alt dette. La oss si at de mot alle odds overvinner The Night King og hugger hodet av Cersei. Hva skjer etter det, liksom? Da akter Dany å ta jerntronen, og sånn er det med den saken. Sansa er ikke helt med på de notene. For hva med dem i Nord, fortjener ikke de en fin jerntrone? «It was taken from us. We took it back, and we said we’d never bow to anyone else again. What about The North?». Den vennlige smilet har forsvunnet fra leppene til Dragedronningen, hånden hennes har forsvunnet fra Sansas og jentekvelden er avlyst. Dany er olm i blikket, nå. I likhet med Tyrion gjorde hun feilen med å undervurdere en motstander, og det skal bli interessant å se hvordan Dany reagerer da hun oppdager at drømmen om å sitte på den vonde jerntronen blir spolert av den eneste mannen hun stoler på: Jon Snow. Alias Aegon Targaryen. Nevøen hennes. Innen hun rekker å klore ut øynene på Sansa blir samtalen avbrutt av maester Wolkan (Richard Rycroft).

THEON IS COMING

Theon Greyjoy (Alfie Allen) har kommet for å bøye kneet til sin nye dronning, og fortelle at søsteren Yara er på vei for å gjenerobre Jernøyene i Danys navn. Theon har kommer for å kjempe i Winterfell, og får en varm klem av Sansa. Noe som muligens er en påminnelse om at Danys kjølige autoritet lett kan trumfes av Sansa Starks lojale omgangskrets. Dessuten er påminnelse om den lange veien Theon har gått: fra en slampete slyngel til en nobel sjel uten slamp. Noen ganger er man nødt til å miste noe for å finne seg selv. I hans tilfelle: penis og pung. 

Davos (Liam Cunningham) har fått den utakknemlige oppgaven med å drive Winterfells suppekjøkken, og nordboerne er ikke særlig happy over å bli foret som soldater. Det er alle mann på dekk nå, og alle som puster må kjempe. Vel, bortsatt fra de fleste kvinner, barn og pensjonister, siden De Sju kongedømmene tross alt ikke er et særlig progressivt sted. Gilly (Hannah Murray) geleider dem trygt ned til krypten. Der det er kjølig og fuktig, men kanskje litt tryggere. Så lenge The Night King ikke gjenoppliver likene der nede, i alle fall. En liten pike med et Greyscale-aktig arr (Rosa Frazer) lurer på hvilken retning hun skal gå, og det er åpenbart at hun minner Davos om Shireene. Den lille godjenta som lærte ham å lese, og endte opp med å bli brent på bålet av Den røde heksa – uten at det hjalp kongefaren Stannis noe særlig. Så muligens en subtil påminnelse om at Melisandre forhåpentligvis er på vei for å stille opp i kampen. Jenta vil kjempe mot de levende døde, og Gilly løser situasjonen: «That’s good to hear. I’m going to be in the crypt with my son, and I’ll feel a lot better with you down there to protect us». Fiolin-musikken på lydsporet understreker at dette er en rørende scene. Jentungen går for å bevokte krypten, så hun er trygg. Med mindre Melisandre senere føler det er mer hensiktsmessig å brenne henne på bålet til Lysets herre. 

TORMUND IS COMING

Tut-tut, sier hornet. Edd (Ben Crompton), Beric (Richard Dormer) og vår mann Tormund (Kristofer Hivju) har ankommet! Jon får en bjørneklem av Tormund, en varm klem av Edd og et fast håndtrykk av Beric – som bare har ett liv igjen, etter at Thoros of Myr døde i slutten av forrige sesong. House Umber er forvandlet til wights, og kjemper for Nattkongen nå. Tormund understreker at de måtte ri rundt White Walker-hordene for å rekke frem, og at alle som ikke er i Winterfell nå har trolig blitt forvandlet til dypfryste zombier. Hele hurven ankommer innen neste soloppgang, og Tormund har noe å utrette før den tid: «The big woman still here?». Stakkars Brienne. Soldatene sendes ut foran borgen, våpen deles ut og Jons fortellerstemme understreker alvoret mens lederne samler seg rund strategi-bordet. «They’re coming. We have dragonglass and Valyrian steel, but there are too many of them, far too many. Our enemy doesn’t tire, doesn’t stop, doesn’t feel. We can’t beat them in a straight fight». Nøkkelen til kampen er The Night King, og klarer de å få kverken på ham vil alle de andre i teorien falle med ham. Jaime mener at det betyr at Nattkongen aldri verden vil plassere seg i skuddlinjen. Den treøyde Bran-ravnen mener noe annet: «Yes he will. He’ll come for me. He’s tried before, many times with many Three-eyed Ravens». Hvorfor, lurer Sam (John Bradley) på. Hva er formålet hans? «An endless night. He want to erase this world, and I am its memory».

For Sam er det selve definisjonen av døden: å glemme og bli glemt. Brans oppgave er å være lokkemat før zombiehæren til The Night King utsletter dem alle. Brans ønske er å bli trillet ut i Goodswood-skogen ved Weirwood-treet, sånn at han kan vente på The Night King der. Theon melder seg frivillig til å holde ham med selskap. «I took this castle from you, let me defend you now». Jeg antar at dette avkrefter de fantasifulle teoriene om at Nattkongen egentlig er Den treøyde Bran-ravnen fra en alternativ tidslinje, men vi kan gå ut ifra at han er noen skritt foran alle andre og pønsker på ravnplaner. At han plasserer seg foran Weirwood-treet kan ha en betydning, siden det var der The Night King ble skapt – så kanskje han er allergisk mot disse trærne? 

Dany beordrer Tyrion ned i krypten sammen med de andre sveklingene, og vil ikke at han kjemper sammen med soldatene. «There are thousands of them, and only one of you. You can’t fight as well as them, but you can think better than any of them. You’re here because of your mind. If we survive, I’ll need it». Noe som betyr at Dany faktisk tok Ser Jorahs råd, og at Tyrion har gode sjanser for å overleve dette. Resten av dem, kanskje ikke like høye odds. Jon mener at dragene bør holde seg i nærheten av Bran, sånn at de kan ta opp jakten hvis Nattkongen dukker opp. Arya lurer på om drageild kan få has på The Night King, men det kan ikke engang Bran se med det tredje øyet sitt. Ingen har noensinne klart å beseire ham tidligere, så det er verdt et forsøk – selv om den anspente stillheten rundt bordet gjør det klart at ingen føler seg særlig sikre på noen verdens ting akkurat nå. Vel, Tormund er sikker på en ting: «We’re all going to die, but at least we die together». Jon er fortsatt beklemt over nyheten om opphavet sitt, og gjør sitt beste for å unngå Dany. Så ingen incest-kosestund på dem før basketaket begynner. Han sniker seg bare ut, og Tyrion aner at noe er på ferde. Han slår av en prat med Bran. «You’ve had a strange journey». Merkeligere enn de fleste. Tyrion vil gjerne høre mer om den. 

Utenfor prøver Missandei (Nathalie Emmanuel) å bli kjent med skitne Nordboer-barn, men de har lært seg å ikke snakke med fremmede. Grey Worm har en plan, eller i det minste et håp. Han føler at det ikke er noe plass for sånne som dem etter at dragedronningen har tatt sin rettmessige plass på tronen. Han akter å kjempe fryktløst for henne frem til krigen er vunnet, men etterpå… kanskje han kan reise langt bort herfra med Missandei? Hun vil gjerne se stranden hjemme i Naath igjen, så det er en deal. En fin tanke, selv om den virker mest som en fjern drøm akkurat nå. Hey, der er Ghost! Jon Snows direulv har vært fraværende en stund, men er på plass i bakgrunnen mens han slår av en prat med Sam oppe på Winterfell-muren. Nei, Jon har fortsatt ikke fortalt Dany om familietreet sitt, og nei han er ikke så veldig keen på å snakke om det akkurat nå. 

AND NOW OUR WATCH BEGINS

Edd kommer innom: «And now our watch begins». Der står de, bare tre nattvoktere som er i ferd med å oppfylle troskapsløftet sitt. Salige Jeor Mormont hadde vært stolt. Jon lurer på om ikke Sam burde ta turen ned i krypten for å «beskytte» familien sin, noe han slett ikke akter å gjøre. Sam var faktisk den første av dem til å drepe en White Walker, tilbake i tredje sesong. Siden den gangen har han kverket minst ti av dem, stjålet flere bøker og blitt en skikkelig badass. De trenger ham her. «If that’s what it’s come to, we really are fucked», mener Edd. «Well, calling you fucked wouldn’t be strictly accurate», svarer Sam. Apropos sølibatløftet hans, og alt sånt. Jon flirer. Dette er nesten som i gamle dager. «Samwell Tarley, slayer of white walkers, lover of ladies. As if we’d need any more signs the world was ending», stønner Edd. I gamle dager var de en hel gjeng, nå gjenstår bare tre av dem. «Last man left; burn the rest of us» slår solstrålen Edd fast, mens de venter på «The Walking Dead».

Tyrion fordriver ventetiden med å vin foran peisen, mens han mimrer med storebroren sin. Han skulle ønske pappa Tywin var i live, bare sånn at han kunne ha sett de to sønnene sine risikere livet for å forsvare Winterfell. Da hadde han blitt rimelig lang i maska. Ikke like lang som da Tyrion skjøt ham med armbrøst på do, men allikevel. Den første gangen de besøkte dette rommet var Jaime en arrogant helt i gullrustning og Tyrion en forfylla horebukk. Jaimie kjøper ikke at ting var enklere på den tiden: «I was sleeping with my sister, and you had one friend in the world. Who was sleeping with his sister». Tyrion savner allikevel de relativt bekymringsløse dagene da han kunne vie tiden til fyll, fest og gatepiker. Jaime ikke like mye: «Well, my golden lion days are done, but whore mongering is still an option for you». Tyrion er heller ikke mannen han engang var, og har lagt sånt motvillig bak seg. «The perils of self-betterment». Skål for det. Brienne kommer stormende inn sammen med Podrick, og blir betuttet over å se drømmeprinsen sin. Hun gir Podrick streng beskjed om at et halvt beger vin er promillegrensen i dag, de har tross alt en krig å utkjempe. Tyrion fyller begeret hans over randen, sånn som i gamle dager. Skål. Uansett ingen fare for at noen av dem vil få mye søvn i natt. Brienne slår seg ned foran peisen, og de får snart selskap av Davos… pluss en veldig målbevisst Tormund. Awkward. 

Brienne er glad for at han har kommet… frem, her… at han overlevde… og kan kjempe sammen med dem…. eh, host. Hyggelig, sikkert. Tormund har med seg widlingenes motsvarighet til en pose øl og kondomer: et velfylt mjødhorn og intensjoner om å få kos. «They call you king killer?» spør Tormund, mens han spaner inn sin potensielle cockblocker. «I’m sure someone does», svarer Jaime tørt. «They call me Giantsbane, want to know why?». Tormund drar frem en stol mens Tyrion og Jaime sender hverandre det samme blikket som folk gjør på fest når moroa blir spolert av nordlendinger som skal fortelle historier. Han forteller heldigvis ikke om den gangen han hadde sex med en bjørn, det er jo tross alt en lady til stede. «I killed a giant when I was ten, then I climbed right into bed with his wife. But she woke up. You know what she did? Suckled me at her teat, for three months. Thought I was a baby. That’s how I got so strong. Giantsmilk». Noe sier meg at dette ikke første gang Tormund har fortalt den historien for å sjekke opp en dame. Så tømmer han mjødhornet på høykant med mye søl, mens de andre ser forundret på hverandre. Gøy. Davos trenger en stiv drink. 

Oppe på muren sitter The Hound (Rory McCann) mutters alene og drikker medbragt, før han får selskap av Arya. Hun slår seg ned ved siden av ham uten å si et knyst. Stillheten går The Hound på nervene: «You never used to shut up, now you’re just sitting there like a mute!»«Guess I’ve changed», er alt Arya svarer, men bare det at hun er der sier en del. Hun lurer på hvorfor han plutselig har bestemt seg for å kjempe sammen med dem. «When was the last time you fought for anyone but yourself?», The Hound ser bare trist bort på Arya: «I fought for you, didn’t I?». Tøff i trynet, men en følsom sjel. Og plutselig ser Arya ut som en liten jentunge igjen. De får selskap av Beric, som var oppført på Aryas drittliste en stund etter at han solgte Gendry til den røde heksa. Nok en påminnelse om at vi ikke har sett Melisandre på en stund. Eventuelt en påminnelse om at Beric i bøkene hadde evnen til å gjenopplive en person fra døden en siste gang, og det blir muligens et hendig hjelpemiddel hvis noen av de sentrale figurene blir drept for tidlig. Bare en vill spekulasjon fra min side, men vi får nå se. 

Beric er i ferd med å legge ut om hvordan The Lord of Light har bragt dem alle sammen, men The Hound er ikke humør til å høre en andakt: «The Lord of Light is gonna wonder why he brought you back nineteen times, just to watch you die when I chuck you over this fucking wall». Arya takker for seg. «I’m not spending my final hours with you two miserable old shits». Hun tilbringer mye heller tiden med Gendry, som endelig har laget våpenet hun bestilte. Et kampspyd med dragonglass-dolker på hver side. Alt i alt ikke særlig avansert. Arya lurer på hvorfor Den røde heksa var villig til å betale store menger gull for ham, og Gendry forteller at det var for å bruke blodet hans i en slags besvergelse. Hun strippet ham naken, torturerte ham med blodigler, og greier. Som en rask påminnelse: Gendry er den siste med blått Baratheon-blod i årene, og er den uekte sønnen til salige kong Robert. En verdig arvtager til jerntronen, hvis alle andre styrker med i den kommende krigen. Greit å ha i bakhodet. Dette er uansett nyheter for Arya, som lurer på om den røde heksa var hans første.

Gendry skjønner ikke bæret, og lurer på om de fortsatt snakker om blodigler. Arya er målbevisst, og bombarderer Gendry med spørsmål om damene han har ligget, hvor mange de var og om de var flinkere til å kaste kniv enn henne. Gendry skjønner ikke helt hva som er i ferd med å skje. Men tre damer har han ligget med frem til nå. Arya akter å bli den fjerde. «We’re probably going to die soon. I ought to know what it’s like before that happens». Frempå. «I’m not the red woman. Take your own bloody pants off». Og så har de sex, mens 22-åringen Maisie Williams deltar i en kokett nakenscene. Hun beholder kontrollen i dominant kujente-stilling, og gir ikke inntrykk av å være en sårbar, sensitiv blomst i senga. Men Arya er i det minste en av de få jentene i Westeros som mister møydommen frivillig, på sine egne premisser. Jeg håper virkelig hun trer på seg fjesmasken til Melisandre og drar frem noen blodigler rundt halvveis i rideturen, bare for å frike ut Gendry skikkelig. Maskene til Arya åpner opp en del interessante løsninger når det gjelder sprite opp sexlivet, så neste gang kan hun jo for eksempel prøve ansiktet til Walder Frey. 

Tormund er langt fra like heldig som Gendry, og den tankefulle stillheten har senket seg foran peisen. Tyrion syntes det er litt pussig at så godt som alle her har kjempet mot House Stark, og nå sitter de brisne sammen i festningen deres for å kjempe på deres side. Brienne sier seg fornøyd med at de om ikke annet vil dø med ære. Tormund er forbløffet over å høre at kvinner ikke kan utnevnes til riddere, men sånn er tradisjonene. «Fuck tradition!», mener den koseklare wildlingen, og Jaime er enig med ham i det. Brienne hevder at hun ikke ville være en teit ridder uansett, så – men det er åpenbart at hun ikke mener det. «I’m no king, but if I were I’d knight you ten times over!» sier Tormund, som muligens forveksler «knight» med et mer snuskete ord. Jaime påpeker at man ikke behøver være en konge: «any knight can make another knight». Så han drar frem sverdet, og beordrer Brienne til å knele. Hun nøler, men gjør som Jaime sier med takknemlige tårer i øynene – og mannen hun elsker utnevner henne til ridder. «Arise Ser Brienne of Tarth, a knight of The Seven Kingdoms». Ingen i Westeros fortjener den tittelen mer enn Brienne, som bryter ut i et smil som kan smelte valyrian-stål. Dette er nesten bedre en sex med gullhånd. Rørende scene, uansett – og vel fortjent.

Utenfor nekter kinaputten Lyanna Mormont (Bella Ramsay) å søke dekning i krypten: hun akter å kjempe på lik linje med fetteren Ser Jorah. Sam står klar med familiesverdet Heartsbane, men det er så tungt at han knapt klarer å holde det med en hånd. Så isteden overlater han det til Ser Jorah, i ære for for hans far Jeor som lærte Sam alt han vet om å rettferd, ære og å være en mann. Et stort øyeblikk for Jorah, som i forrige sesong overlot sitt familiesverd Longclaw til Jon Snow, fordi han ikke følte seg verdig til å bære det. Dette føles som et farvel, men til hvem er jeg sannelig ikke sikker på. Nå har i alle fall Jorah et tøft sverd å forsvare seg med. Ekte valyrian steel, og greier. Nice. Sam får nøye seg med et dragonglass-lekesverd, en sprettert eller noe sånt.

Jaime føler det er på tide å hoppe i loppekasta, og all vinen er drukket opp. Tyrion vil avslutte festen med en sang, og Podrick viser seg å ha en fin sangstemme. Synd Grey Worm er opptatt med å gi Missandei et farvelkyss, han kan også synge ganske bra. Podrick synger en vemodig ballade om tap, avskjed og flyktig kjærlighet. Sam prøver å sove litt sammen med Gilly og adoptivsønnen sin, Theon spiser et siste måltid med Sansa, mens Arya er litt småskuffet over å ikke ha sett fyrverkeri sammen med Gendry. Alt i alt burde hun kanskje heller ha valgt Podrick. Nede i krypten står Jon Snow tankefullt foran graven til sin mor Lyanna Stark, og Dany gremmes litt over å bli påminnet om kvinnen broren hennes angivelig voldtok. «He didn’t», kan Jon avsløre. «He loved her». Han manner seg opp og forteller det vi alle for lengst vet: at Rheagar og Lyanna giftet seg i all hemmelighet og fødte en sønn. «My name, my real name, is Eagon Targaryan». Helmax, Eagon. Dany mener det er beint umulig, og føler at det er veldig suspekt at de eneste som kjente til denne hemmeligheten er Jons adoptivbror og bestevenn. At Jon er den siste mannlige jerntrone-arvingen i House Targaryen fungerer litt dårlig for Danys del, så hun stikker ham rett i hjertet med en dragonglass-dolk.

THE NIGHT KING IS COMING

Neida, selvfølgelig gjør hun ikke det. I alle fall ikke ennå. For de blir avbrutt av hornet. Tut–tut advarer hornet. De levende dødes hær har endelig ankommet Winterfell, og helvete kommer med dem. The Night King ser vi imidlertid ikke snurten av… Så er det slutt, men vi har en klar anelse om hva fremtiden vil bringe: de mest storslagne, kostbare krigsscenene noensinne iscenesatt i TV-mediets historie. Selv om ukens episode var totalt dialogdrevet, helt fri for voldsomheter og bare en lang ventestund, vil jeg påstå at dette er «Game of Thrones» på sitt ypperste. Full av velskrevet dialog, sterke øyeblikk og samtaler mellom helt førsteklasses skuespillere. Nikolaj Coster-Waldau fortjener sannelig en Emmy. Denne episoden får en ekstra følelsesmessig kraft fordi det er sannsynlig at mange av disse folka neppe vil overleve den neste episoden. Vi har fulgt dem i åtte år, gjennom rundt sytti timer, og nå er det på tide å ta farvel med flere av dem. At oppgjøret med The Night King-horden kommer halvveis ut i finale-sesongen antyder at kampen blir langvarig, og at ting vil skje etter at krigen er omme. En rødvinsmarinert Cersei venter jo fortsatt i King’s Landing, så det kan bli en bonuskrig etter dette. Det gjenstår tross alt fire episoder før tronespillet er ferdig avklart, så vi snakkes her neste uke. Valar morghulis, og alt sånt!

 

PÅ TAMPEN

BESTE REPLIKK«That’s what death is: forgetting, and being forgotten. If we forget where we’ve been, what we’ve done, we’re not men anymore. Just animals». Sam er kanskje ingen dyrekjenner, men han har et poetisk sinnelag. 

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Stor plass til rødskjegget i denne episoden, selv om han ikke får oppfylt drømmene om en natt med Brienne i denne omgang. Finnes det bjørner i Wintefell, forresten? 

FERSKE FOLK: En del statister, samt den navnløse piken med arrete fjes. 

R.I.P.: Ingen. 

SEX: Arya sexdebuterer med Gendry, og blir gravid med De sju kongedømmenes fremtidige monark. Vel, kanskje ikke. Men også kanskje. Bare en teori på tampen.

GØRR: Ikke en bloddråpe. Men bare vent. 

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

  • Episoden er regissert av David Nutter, som nå er den personen som har skapt flest episoder av «Game of Thrones»: åtte stykker. Han er tilbake i sesongens fjerde episode, bare for å sikre at han beholder rekorden. 
  • Las Vegas-oddsene tilsier at det er statistisk størst sannsynlighet for at Theon dør først, at Jaime ender opp med å drepe Cersei og at Jon Snow kupper jerntronen. Temmelig dårlige odds for at Gilly blir den nye dronningen av Westeros og at Sansa blir drept med det første. 
  • Serien har hatt plenty av små gjestespill i årenes løp, men denne episoden inneholdt trolig det merkeligste siden det avkuttede hodet til George W. Bush gjorde en cameo. Mannen som får suppe av Davos Seaworth viser seg å være CIAs tidligere deputy director David S. Cohen!
  • Dette er forresten bare den tredje episoden i seriens historie der ingen blir drept. 
  • Sangen Podrick synger har tittelen «Jennys Song», og dreier som om Jenny of Oldstones. Den vakre fattigjenta som vant hjertet til Duncan Targaryen, og fikk ham til å gi opp tronen. 
  • Her er en alternativ versjon av denne sangen, fremført av Florence and the Machine.
  • Ukens «Inside the Episode».
  • Og til slutt en omfattende innspillingsdokumentar.

KARAKTER: 9 av 10 innbyggere i Winterfell risikerer å bli forvandlet til frostzombier neste uke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *