GAME OF THRONES RECAP S08E03

Nå står vi her, foran den over åtti minutter lange mastodont-episoden «The Long Night», der så mye «Game of Thrones» har bygget seg opp til endelig får sitt klimaks.

Langt ute på slagmarken, på en haug av snødekkede lik, kan vi skimte en hvit banner blafre i vintervinden. På den er ordene «Spoilers ahoy!» skrevet, i blodet til falne soldater.

For nå står vi her, foran den over åtti minutter lange mastodont-episoden «The Long Night», der så mye «Game of Thrones» har bygget seg opp til endelig får sitt klimaks. En vanvittig Alamo-slagscene som nærmer seg spillefilmlengde, og danker ut selv kampen om Helm’s Deep i «Ringens Herre: De to tårn». En helt mesterlig iscenesatt episode skrevet av serieskaperne David Benioff og D.B. Weiss, og regissert av prisvinner Miguel Sapochnik – som har stått bak flere av de sterkeste episodene av serien, inklusive «Hardhome», «Battle of the Bastards» og «The Winds of Winter». Dette er dessuten er en skikkelig mørk episode, i alle henseender (selv med alt lyset i kjellerstuen skrudd helt av)! Så hurra-seg-rundt for HDR og HBO Nordics strømmekvalitet.

Etter den forrige episodens lange dags ferd mot natt har mørket virkelig senket seg over Winterfell. Samwell (John Bradley) hutrer oppe på muren, eller kanskje han skjelver av skrekk. Han får slengt to dragonglass-dolker i hendene, og sendes ut i borggården der folket gjør seg klare til kamp – mens kvinner og barn skyfles ned til krypten. Sam skvetter av stemmen til lille Lady Lyanna Mormont (Bella Ramsey), som selvsikkert beordrer soldatene sine i posisjon. Så ja, Sam er temmelig nervøs nå. Som vi alle sikkert ville ha vært. Tyrion Lannister (Peter Dinklage) er tilsvarende alvorstynget, mens Theon Greyjoy (Alfie Allen) og en håndfull soldater triller Bran Stark (Isaac Hempstead Wright) mot Godswood-området som lokkemat for The Night King. Vi får håpe han er sulten. Tyrion tar med seg en det største vinskinnet han kan finne og går motvillig i retning krypten. På muren venter bueskyttere, soldater og flere gamle kjenninger, deriblant Sansa (Sophie Turner)og Arya (Maisie Williams).

Den anspente stillheten før stormen blir avbrutt av hylene til dragene Drogon og Rhaegal, som utålmodig venter på å bli gjenforent med den dypfryste lillebroren Viserion. Utenfor står tusenvis av Unsullied-soldater i giv akt under ledelse av Grey Worm (Jacob Anderson), og siden mesteparten av dem trolig stryker med snart skal vi holde oss for gode til å tøyse med at de mangler tiss. Foran dem venter omtrent like mange Dothraki-barbarer på hesteryggen. Vel, på hver sin hesterygg. Hadde tatt seg ut om de alle satt på samme hest. Det ville jo bare vært fjollete. Katapultene står klare, det samme gjør soldater fra de gjenværende husene, med Brienne of Tarth (Gwendoline Christie), Podrick (Daniel Portman) og Jaime Lannister (Nikolaj Coster-Waldau) i spissen. Vår mann Tormund (Kristofer Hivju) er på plass, det samme er Beric (Richard Dormer), Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann), Gendry (Joe Dempsie) og Edd Tollett (Ben Crompton). Og der er Sam, som stiller seg ved siden av den spydige Nattvokter-kompisen med engstelige øyne. Ghost har plassert seg ved siden av Ser Jorah (Iain Glen), muligens fordi han er den eneste som har husket å putte middagsrester i hundebollen hans de siste episodene.

Vinden suser svakt og noen av hestene snøfter urolig, men ellers er alt stille før stormen. Ingenting annet en nattsvart mørke kan skimtes foran dem. Hvis noen må på do nå er det best å skynde seg. Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) og Jon Snow (Kit Harington) har plassert seg på en høyde et betydelig stykke unna, med perfekt utsikt til slaget som snart skal utspille seg. Dany har tatt med seg popcorn, og har av en eller annen grunn på seg 3D-briller. Neida. På muren i Winterfell får Davos Seaworth (Liam Cunningham) øye på en skikkelse som kommer ridende alene ut fra mørket. Ikke The Night King, men en annen person han definitivt ikke har lyst til se… Melisandre (Carise Van Houten). Ikke noe stort sjokk, siden vi så navnet hennes i åpningsteksten, for første gang siden midten av forrige sesong. Den røde heksa rir frem til Jorah, og ber ham om å fortelle Dothraki-soldatene at de skal løfte sverdene. Han nøler, men gjør som han blir fortalt. Heksa legger hånden på et av sverdene, og sier en besvergelse på flytende Valyriansk. Tusenvis av arakh-sverd flammer opp i nattemørket, og jeg lurer på om Beric ikke føler seg bittelitt skuffet. Nå må han dele gaven fra Lysets herre sammen med disse ubehøvlede barbarene. Uansett et mektig syn, som forhåpentligvis sørger for at denne tussmørke episoden blir litt bedre lyssatt.

Det er unektelig er litt skuffende at Melisandre kom alene, og ikke gjør en Gandalf-aktig entre når nøden er størst – men hun har i det minste noen praktiske trylletriks opp i ermet. Hun gir Grey Worm en rask «Valar morghulis» på veien, men siden Unsullied-soldatene er utstyrt med trespyd får de ingen kul flammemagi. Davos er mørk i blikket over å se heksa som slang hans lille bestevenn Shireen på bålet, men gir allikevel ordre om å åpne portene. Melisandre forsikrer Davos om at det er best å spare på kreftene til fienden kommer: «There’s no need to execute me, Ser Davos. I’ll be dead before the dawn». Hun, og sikker veldig mange andre. Ok, da. Heksa sender et raskt blikk mot Arya, muligens vel vitende om rollen hun kommer til å spille innen krigen er omme. Dothraki-barbarene stormer skrikende frem, og på avstand ser de ut som en sverm ildfluer. Katapultene slenger ut de første ildkulene, som suser langt over hodene til barbarene.

Ser Jorah rir sammen med dem, med en snerrende Ghost ved sin side. Et mektig øyeblikk… som forvandler seg til et tragisk nederlag. Barbarene treffer en vegg av rasende wights og White Walkers. På behørig avstand ser Dany folket hennes bli utryddet på noen sekunder. Lyset fra sverdene deres slukkes en etter en, og forsvinner i mørket. For en mesterlig sekvens! Selv Jaime ser dypt rystet ut. En håndfull overlevende flykter tilbake i panikk, blant dem er Ser Jorah, som åpenbart har sett noe dypt traumatiserende. Dany stormer impulsivt mot Drogon for å bidra i kampen, men Jon påminner henne om hvorfor de er her. «The Night King is coming». Forhåpentligvis, med mindre han er smart nok til å holde seg langt unna kampene, og befinner seg et helt annet sted mens hæren hans utrydder dem alle. «The dead are already here» svarer Dany. Og så hopper hun på Drogon, mens Jon motvillig følger etter henne på Rhaegal. Allerede her begynner planen deres å falle sammen, føler jeg.

Wight-brøl kan høres i det fjerne. Grey Worm trer på seg hjelmen, og helvetes porter åpner seg. En flodbølge av rasende frostzombier stormer mot dem, og slakter alt i sin rasende vei. Brienne blir felt skrikende, og mens Jaime redder henne forvandles himmelen til ild. Dany og Jon rir på hver sin drage, og brenner det de kan. Jon observerer White Walker-ledelsen urørlig ved skogen. Han går impulsivt til angrep, men blir dekket av en voldsom snøstorm skapt av et brøl inne i skogen. Viserion, muligens. Himmelen er dekket av mørke skyer, som definitivt ikke er et værfenomen. Arya begynner å ane det apokalyptiske nivået av hva som er i ferd med å utspille seg, og beordrer Sansa ned i krypten. Hun gir søsteren en dragonglass-dolk, og sier med bestemt tonefall: «Take this and go. Stick them with the pointy end». Sansa skjønner alvoret, og finner det mest hensiktsmessig å stikke. 

Ved Weirwood-treet venter Den enøyde Bran-ravnen sammen med Theon og et tjuetall soldater. Tett frosttåke legger seg over Winterfell. Jorahs hest blir felt av en wight, men han kjemper modig videre. Det samme gjør blant andre Tormund, Brienne og Jaime. Sam får nesten øyet stukket ut av en wight, men reddes i siste liten av Edd – som sekunder senere blir sverdet ihjel av en frostzombie. Mayday! Første mann i den indre kretsen er nede! Sam flykter i vill panikk. Sansa er på vei ned i krypten, der blant andre Varys (Conleth Hill)Gilly (Hannah Murray) og Missandei (Nathalie Emmanuel) venter urolig. Tyrion skjønner hvordan kampen går bare ved å kaste et blikk på Sansa, og tar seg en slurk vin. Skål for verdens ende. Ingen grunn til å oppleve den i sober tilstand. Utenfor får den dårlige sikten Rhaegal til å styrte skrikende inn i trærne, dette er tross alt bare andre gang Jon rir på en drage. Og så styrter han rett inn i Drogon og Dany, som en jævla amatør. Skjerp deg, ditt enfoldige brødhode.  

Nede på slagmarken er det umulig å skille wights fra allierte. Dette har gått ettertrykkelig til helvete. Brienne beordrer de gjenlevende soldatene til å trekke tilbake. Portene til Winterfell åpnes, og vi kan skimte lille-lady Lyanna i havet av folk som stormer inn i midlertidig sikkerhet. Grey Worm beordrer Unsullied-soldatene til å beskytte portene, og mange av dem blir revet i filler mens folk stormer inn i Winterfell som paniske maur. Arya skyter en ildpil som treffer skolten til en wight, og redder The Hound. Grey Worm gir ordren om å tenne på vollgravene. Davos gir signalet, men Dany kan ikke se ham på grunn av den tunge frosttåken. Ildpilene slukner i kulda, og soldater med fakler blir drept innen de kommer frem. Grey Worm møter blikket til den røde heksa, og hun vet hva hun må gjøre. Frostzombiene nærmer seg Winterfell-portene. Meisandre spaserer forbi soldatene og bøyer seg ned ved vollgraven, men besvergelsen ser ikke ut til å fungere denne gangen. Har Lystes herre snudd ryggen til henne? Heldigvis ikke. Vollgravene rundt Winterfell flammer til slutt opp, sammen med flere tusen wights. Dany og Drogon benytter sjansen til å brenne noen tusen til. Frem med grillpølsene! Et enormt hav av frostzombier venter urørlig foran vollgravene, men de gjenlevende er reddet.

It’s the truth. It’s the most heroic thing we can do now… look the truth in the face

I alle fall for en liten stund. Tyrion liker slett ikke å være i krypten, og mistenker at han er mer til nytte over bakken: «If we were up there, we might see something everyone else is missing. Something that makes a difference». Akkurat som han gjorde i slaget ved Blackwater. Sansa mener at eksmannen hadde vært død hvis han var der oppe, men Tyrion er ikke så sikker:«You might be surprised at the lengths I’d go to avoid joining the Army of the dead. I can’t think of no organization less suited to my talents»Sansa mener at det er god grunn til at de er her nede: de er hjelpeløse, og ikke kan bidra i kampen. «It’s the truth. It’s the most heroic thing we can do now… look the truth in the face»Tyrion funderer på om de kanskje burde ha forblitt gifte. «You were the best of them», mener Sansa, la gå at de andre eksmennene hennes var psykopatene Ramsay Bolton og Joffrey. «What a terrifying thought», mener Tyrion. Sansa innser at det uansett ikke ville uansett ha funket mellom dem, for Tyrion er tross alt dragedronningens hånd. «Your divided loyalties would become a problem»Noe som antyder at Sansa slett ikke akter å bøye kneet for dragedronningen hvis de mot all formodning overlever natten.

Ute i Godswood mistenker Theon at planen har forvandlet seg til sprutbæsj, og han prøver å gi en siste unnskyldning til Bran. Den treøyde ravnen er ikke bekymret: alt Theon gjorde ledet ham hit, til dette øyeblikket. «Where you belong. Home». Det er uansett på tide for Bran å dra nå. Ha det på badet. Han warger sin glade vei; drar inn i en flokk ravner som flakser over slagmarken, forbi Winterfell, bort dit der The Night King (Vladimir Furdik) skjuler seg sammen med Viserion. Nattkongen beordrer telepatisk zombiehæren sin til å kaste seg mot flammene foran Winterfells vollgrav, en etter en. De lager en bro av lik, som resten av frostzombiene kan klatre over. Freden varte sannelig ikke mange minuttene. De levende dødes hær stormer videre mot murene, og danner en menneskelig stige som antyder at de så «World War Z» på flyturen over til Winterfell. Samtidig nok et bevis på at Jon Snow ikke akkurat er en skarp krigs-strategiker.

Gendry hugger ned den første wight-en som prøver å klatre over muren, og så er kampen i full gang igjen. Brienne redder Jaime fra å bli flerret opp av hordene. Sam blir reddet av Ser Jorah, så flaks han ga bort familiesverdet sitt til fyren. Men frostzombiene kommer for fort, og det er alt for mange av dem. De stormer inn i borggården, kaster seg mot de spisse pålene, svermer som rotter med rabies. Ekstra dårlig dag for The Hound, som får et panikkanfall av alle flammene. Og der er Arya, som fekter bort wights med spesialvåpenet sitt som om de er brysomme fluer. Hun dreper mange dusin av dem, egenhendig. En enøyd wight-kjempe bryter igjennom porten, og fiker bort Lyanna som en filledukke. Alt i alt burde hun nok ha hold seg i krypten. Frostzombiene er overalt, og de er for mange selv for Arya. Hun triller over en bøling av dem, og kakker hodet rett inn i muren. Au. Tilstrekkelig hardt til å slå de fleste bevisstløse, men hun er våken nok til å skjønne hvor ille situasjonen er.

Beric prøver å få The Hound til å rise seg løs fra panikkangsten, men han har gitt opp: «Fuck off! We can’t beat them. Don’t you see that, you stupid whore? We’re fighting death. They can’t beat death!». Kanskje ikke, men han kan i det minste redde Arya, som er på vill flukt fra en wight-horde. En hardt såret Lyanna blir plukket opp av wight-kjempen, og vi kan høre de små bena hennes knuses. Men i det minste klarer hun å stikke Dragonglass-dolken sin rett i øyet på udyret. Winterfells minste kriger gruser fiendens største. Salutt! De dør sammen, mens hundrevis av levende døde tramper over likene deres. Farvel, din lille kruttønne. RIP.

Inne i Winterfell tørker Arya blodet fra øynene og sniker seg rundt i biblioteket med wights subbende rundt til alle kanter. Det er første gang på veldig lenge vi ser henne oppriktig redd. Arya gjemmer seg under et bord, men blodet som drypper fra hodesåret hennes vekker oppmerksomheten til de levende døde. Snart har Arya flere av dusin av dem i hælene, under vill flukt gjennom de klaustrofobiske gangene i familiehjemmet. Drevet av ren frykt, som hun trolig ikke har følt siden pappa Ned mistet hodet. Det hamrer på porten nede i krypten, mens paniske soldater bønnfaller dem om å åpne dørene. Skrikene deres stilnes fort, og alt som kan høres er wight-brølene. Så stillhet igjen. Arya stormer gjennom en dør, med en wight oppå seg. Hun blir reddet i siste sekund av Beric, som kaster flamme sverdet sitt i frostzombien. Beric blir knivstukket gjentatte ganger, mens The Hound tar Arya under armen og løper. Selv ikke Beric kan overleve disse skadene, så synd han har brukt opp sitt siste katteliv.

De forskanser seg i et rom fullt av lik, og Beric dør foran Arya uten å få sagt et ord. De er ikke alene. Bak Arya står Melisandre, som rolig forteller: «The Lord brought him back for a purpose. Now that purpose has been served»Arya kjenner igjen denne heksa. Sist gang de møttes fortalte hun at de ville møtes igjen«And here we are. At the end of the world». Arya vet nok til å høre på hva Melisandre har å si: «You said I’d shut many eyes forever. You were right about that, too». Heksa nikker. Brune, grønne og… blå øyne. «What do we say to the God of Death?» spør heksa, som Aryas læremester Syrio gjorde da hun var en liten pike«Not today», svarer Arya og løper videre. 

Bran er fortsatt på wargtur da de første is-zombiene stormer Godswood. Nattkongen er i ferd med å angripe Winterfell da han får seg en smell: av Jon på Rhaegal. Dragen angriper den den dypfryste broren Viserion; en voldsom kamp der de klorer og biter hverandre brutalt. Nattkongen faller av i kampens hete. Viserion biter over strupen på Rhaegal, og Jon deiser i bakken. Dany tar opp jakten, og der står han urørlig. The Night King. Bare venter.«Dracaris». Drogon sprøyter Nattkongen med enorme mengder drageild. Dragedronningen gjør det ingen har klart før henne… men det har ingen effekt. The Night King står helt uberørt i flammehavet, med et hånlig flir. Shit. Da kan de oppføre enda en ting på listen over ting som ikke dreper ham: drageild. Noen andre som har en reserveplan, sånn på tampen? Anyone…?

Nattkongen løfter spydet sitt, kaster det mot Drogon. Han bommer heldigvis, mens Dany og Drogon stikker allikevel av. Hvorfor er litt vanskelig å si. The Night King spaserer ut av flammene, og over likene som er strødd på slagmarken. Jon hever sverdet, og stormer etter ham. Nattkongen stopper opp, snur seg mot Jon. Løfter armene, og vekker liv i likene. Dritt. Jon løper på spreng mot Nattkongen, men er ikke rask nok. Han er omringet av sine egne soldater, inklusive zombie-Edd. Allierte forvandlet til fiender. Døde, men levende. Inne i Winterfell reiser de døde soldatene seg, også – inklusive Lyanna Mormont. Nattkongen snur seg igjen, og spaserer videre. Alt er over. De levende har tapt. Døden har vunnet.

Og akkurat som vi fryktet: The Night King har ikke bare gjenopplivet de døde soldatene på slagmarken. Han har samtidig vekket likene nede i Winterfell-krypten. Selvfølgelig har han det. Full panikk. En ung jente blir dratt skrikende inn i sin død. Grim shit. Utenfor bli de gjenopplivede soldatene grillet av Drogon, og Jon reddes i siste liten av Dany. Flaks at klærne hans er laget av flammesikkert Targaryen-materiale, sånn at Jon ikke brenner opp sammen med dem. Han stormer i retning Bran, mens Drogon blir angrepet av hundrevis av wight-soldater. Dragedronningen deiser i bakken, mens Drogon blir knivstukket i alle kanter. Det er vanskelig å tro at dragen vil overleve dette, men siden han klarer å flakse sin vei er det en god sjanse.

Dragedronningen er alene og forsvarsløs på slagmarken, omringet av de gjenopplivede soldatene som ofret livet for henne – men hun blir heldigvis reddet av (ta-da!) Ser Jorah.

På veien til Godswood ser Jon at Sam, Tormund, Brienne, Gendry og Jaime på en eller annen måte fortsatt er i live, selv om de bokstavelig står i et hav av frostzombier. Angrepet av folk de trolig spiste frokost med noen timer tidligere. De levende døde regner ned i alle retninger, men Jon klarer å komme seg helskinnet videre. I Godswood har Theon brukt opp den siste pilen sin, og kjemper heltemodig videre. Nede i krypten rives kvinner og barn i filler, mens Tyrion og Sansa har søkt dekning bak en kryptstein. Sansa tar frem Dragonglass-dolken hun fikk av lillesøsteren, mens Tyrion kysser hånden hennes med triste øyne. Hva som skjer videre der får vi forhåpentligvis se som en bortklippet scene på Blu-ray-utgivelsens bonusmateriale. Utenfor griller Viserion Winterfells borggård med frostflammer, så han ble åpenbart ikke ekspedert i kampen med broren sin. Betyr det at Rhaegal døde…?

En såret Jorah og Dany kjemper for livet. Brienne, Jaime og Podrick er i ferd med å drukne i havet av levende døde. Sam gråter fortvilet. Theon har overvunnet frostzombiene på egen hånd, men det spiller ingen rolle nå. Kampen er over for hans del. For der er The Night King, som spaserer rolig inn i skogen sammen med sine White Walker-kommandanter. Og der er endelig Bran-ravnen tilbake fra wargturen sin. Jeg lurer sannelig på hvor han dro, men uansett. «Theon, you’re a good man», forsikrer Bran ham om. «Thank you».  Alt Theon ville høre. Han nikker med tårer i øynene, og stormer mot Nattkongen med det eneste spydet han har igjen i hendene. Nattkongen dreper ham selv. Farvel, og takk for følget, Theon. Du døde kanskje uten penis og pung, men med stolthet og gjenvunnet ære. 

Jon er fastlåst i borggården sammen med Viserion, og kommer ikke videre. Så han kan ikke redde Bran. Nattkongen slentrer bort til Den treøyde Bran-ravnen, som allerede vet hva som er i ferd med å skje. Øynene deres møtes, og de har et gåtefullt øyeblikk av erkjennelse. Nattkongen hever hånden sin mot sverdet. I borggården reiser Jon seg opp, ansikt til ansikt med Viserion. Klart til å bli fortært av frostflammene. Nattkongen gjør seg klar til å hugge ned Bran, og med ham alle minnene om Westeros historie… men så spretter plutselig Arya frem med et kampskrik! The Night King fanger henne etter strupen, og avvæpner henne lett – men Arya fanger dolken hun mistet med den andre hånden, og stikker den rett i brystkassen hans!

Samme teknikk Arya brukte i en sparring-kamp med Brienne i forrige sesong. Med den samme Valyrian steel-dolken Bran fikk av Lillefinger, som han ga videre til søsteren sin før hun kuttet strupen hans. Dolken som egentlig skulle drepe Bran og startet en hel krig. En dolk som nå blir plantet i brystkassen på Nattkongen, på samme sted der skogsbarna skapte ham for rundt ti tusen år siden. Foran samme type Weirwood-tre, til og med. Symmetri. Nattkongen eksploderer i en million isbiter!

Jøsses.
Deus Ex Arya to the motherfucking rescue! Uventet, virkelig.
White Walker-eliten hans eksploderer. Viserion deiser impotent i bakken sekunder før Jon blir drept. Hundre tusenvis av Wight-soldater faller sammen som skinnfeller. Krigen er over. De levende har utrolig nok vunnet. Stive drinker med ferskplukket Nattkonge-is til alle! Som en mye yngre Arya sa til en mann som nå er død: «Anyone can be killed». Tormund, Brienne, Gendry, Jaime, Podrick og Sam er fortsatt i live. Grey Worm også, utrolig nok. Nede i krypten er Varys, Missandei og Gilly blant de overlevende. Det samme er Sansa og Tyrion. Arya virker sjokkert over at hun lykkes, og ser på Bran med tårer i øynene. Ser Jorah har blitt hardt skadet under kampen, og kollapser mens han hvisker«I’m hurt». Han dør i armene på sin Khaleesi, som gråter fortvilet over at den eneste mannen som elsket dragedronningen ubetinget nå har ofret livet for å redde henne. Drogon lander for å trøste henne, og legger vingen beskyttende over moren sin. Såret, men fortsatt i live.

The Hound sjangler fortumlet ut i borggården sammen med Melisandre. Hun slenger av seg vinterkåpen, og vandrer ut i havet av lik. Davos ser fortsatt ut til å være innstilt på å drepe henne, selv etter alt dette. Men han stopper, og ser heksa kaste fra seg det magiske smykket som har holdt henne ung i flere århundrer. Nå er hun bare en veldig gammel kvinne som vandrer ut i snøen for å dø av alderdom – vel vitende om at hun har gjort det hun kunne. Muligens også klar over ironien i å krepere i snøen akkurat nå som vinteren offisielt er over. Wow, dette var trolig de mest intense åtti minuttene vi kommer til å se i år. I alle fall hvis du klarte å se noe i den dunkle lyssetningen. Mesterlig regissert, og et høydepunkt som lever opp til de fleste forventninger. Rent bortsett fra at jeg personlig trodde at enda flere ville blir drept.

Det føles ikke særlig sannsynlig at så mange av våre favoritter fortsatt sto igjen etter at krigen var over. Jeg mener, selv en gråtende Sam og den lille jentungen med fjesarret overlevde natten. At Nattkongen døde allerede nå punkterer dessuten mange fan-teorier, og kom veldig uventet. Kanskje litt skuffende at vi ikke fikk se Sansa bli jaget rundt i krypen av pappa Neds hodeløse zombie, til tonene av Benny Hill-kjenningsmusikken – men vi kan ikke få alt. Vi fikk sannelig mer enn nok. Så kan vi diskutere de utilsiktede, spoiler-fylte likhetstrekkene med «Avengers: Endgame» senere. Dette kunne ha vært seriefinalen og vi kunne sagt oss mer enn fornøyde, men tre episoder gjenstår fortsatt. For selv om vinterkrigen offisielt er over gjenstår den siste krigen; om jerntronen. Den krever sikkert flere ofre. I King’s Landing venter en vinbrisen Cersei og småkåt Euron Greyjoy. Deres odds for å vinne tronespillet har økt betraktelig, med tanke på hvor store tap dragedronningen og House Stark har lidd. Men det finnes bare en dronning i de sju kongedømmene nå, og hennes navn er Arya, bitch!

Cersei har forresten grønne øyne, sånn apropos ingenting. Så stay tuned.

PÅ TAMPEN

BESTE REPLIKK: Dette er ikke en episode der det er tid til dypsindige samtaler, men Aryas «Stick them with the pointy end» er konsis og «to the point». Dessuten nok en callback, til øyeblikket Jon sa akkurat det samme til Arya som uskyldsrent, lite pikebarn i første sesong – etter at han ga henne «nåla». «The pointy end» var forresten også tittelen på den sesongens åttende episode.

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Tormund kjemper heltemodig frem til den bitre slutten, og overlever mot alle odds.

FERSKE FOLK: Rent bortsett fra en masse wight-statister; ingen.

R.I.P: Edd, Beric, Theon, Ser Jorah og Melisandre. Hele Dothraki-folket, hundretusenvis av soldater, og betydelige deler av den sivile befolkningen i Winterfell stryker med. Lyanna blir knust i hendene på en wight-kjempe, og med henne er House Mormont revet. Litt skuffende at zombie-Lyanna ikke fikk herjet mer, men sånn er livet etter døden. Ellers: The Night King, hans White Walker-krigere og zombiehorde ble dessuten ekspedert. Så en solid hjemmeseier. Ifølge traileren til neste episode overlevde til og med Rhaegal, Drogon og Ghost! Yay!

SEX: Ikke tid til snusk i krigens hete, men den erotiske spenningen mellom Sansa og Tyrion var påtagelig.

GØRR: Ja. Åh, ja. La oss nøye oss med å si det.


FORHOLDSVIS FUN FACTS
:

KARAKTER: 10 av 10 overlevende kan avnyte et glass årgangs-whisky med The Night King-isbiter. Skål!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *