GAME OF THRONES RECAP S08E04

I Winterfell er det på tide å begrave alle som falt i den store vinterkrigen. Eventuelt gjen-begrave kadavrene som sto opp fra døden, og vaske litt i krypten.

En ravn med tre øyne har fryst fast på Winterfell-muren. I nebbet har den en viktig beskjed, skrevet i rosa fargeblyant: «Vær obs på glatte veier, tett snøfall og spoilerfare i indre dalstrøk». Etter at det tussmørke basketaket med Nattkongen endte i full hjemmeseier for Team Snow, er alle våre favoritter hundre prosent trygge – og ingen flere kommer til å dø i serien. Det betyr at absolutt alle vil overleve finalesesongens fjerde episode, så ingen grunn til å være urolig over at noe traumatisk vil skje denne gangen. Neida. Herfra blir alt hunky dory. 

BEGRAVELSER

I Winterfell er det på tide å begrave alle som falt i den store vinterkrigen. Eventuelt gjen-begrave kadavrene som sto opp fra døden, og vaske litt i krypten. Ser Jorah Mormont (Iain Glen) ligger klar til brenning, mens dragedronning Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) gir ham et farvelkyss på pannen med tårevåte øyne. Og så hvisker hun noen hemmelige ord i øret hans, som vi ikke får høre. Sansa Stark (Sophie Turner) tar et tilsvarende tårevått farvel med Theon Greyjoy (Alfie Allen), og gir ham Stark-nålen for å understreke at Theon døde som en del av familien. En enorm mengde lik skal brennes i dag, inklusive en helvetes masse soldater som i et flyktig øyeblikk ble gjenopplivet som wights. Alle har troppet opp for denne tragiske seremonien, inklusive Ghost – som har blod i pelsen, men ellers ser ut til å være i fin form. Hvem skal putte middagsrester i hundeskålen hans nå som Jorah er død? 

Jon Snow (Kit Harington) har påtatt seg oppgaven med å holde begravelsestalen, og han er ikke preget av triumf over å ha vunnet krigen. Bare alvorstynget sorg over alle som måtte ofre livet sånn at Westeros har en fremtid. «They were the shield that guarded the realms of men. And we shall never see their like again». Noen som har en lighter? Dany, Jon, Sansa, Arya (Maisie Williams), Tormund (Kristofer Hivju), Grey Worm (Jacob Anderson) og av en eller annen grunn Samwell (John Bradley) får hver sin fakkel, og tenner på hver sin bunt med lik. Farvel, lille-Lady Lyanna, Beric, Edd og omtrent hver eneste Dothraki-barbar som eksisterte. Dany tar dette hardest, og er åpenbart rystet over å ha mistet Jorah. Takk for følget, og hasta la muerte. 

GRAVØL

De overlevende er forslått og utslitte, men samles i spisesalen for et godt måltid og gravøl. Gendry (Joe Dempsie) lurer på hvor Arya har gjort av seg, og Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann) er glad over å høre at han har prioritetene i orden. «You can still smell the burning bodies, and that’s where your head is at?». Så på et eller annet tidspunkt har Gendry åpenbart skrytt av at han har ligget med Arya. The Hound føler at det er helt på sin plass at Gendry fokuserer på sex: «The dead are dead. You’re not». Så peis i vei, kompis. 

Mens Gendry sniker seg ut på jakt etter Arya blir han stoppet av Dany, som vil bekrefte at han er bastardsønnen til kong Robert Baratheon. Anspent stillhet blant spisebordene. Gendry nikker. Dany vil bare understreke at faren hans stjal tronen og prøvde å myrde henne. Siden hele familien hans er død lurer Dany på hvem som nå er lord i familiens hovedsete på Storm’s End. Ingen vet. Da føler Dany at den æren nå burde tilfalle Gendry. Til dels en maktdemonstrasjon for å bevise den fromme dragedronningens sjenerøsitet, og delvis for å forsikre at Gendry ikke vil utgjøre noen trussel mot hennes status som enehersker. Hun har tross alt nok med nevøen sin. Gendry påpeker at han er en bastard, men Dany utnevner ham til Lord Gendry Baratheon. «Because that is what I have made you». Davos Seaworth (Liam Cunningham) reiser seg først, og tar en skål for den nye lorden. Alle følger hans eksempel, og gjør det samme. Bortsett fra The Hound, som riser på hodet og spiser videre. Tyrion (Peter Dinklage) skjønner at Dany har fått en lord som alltid vil være lojal mot henne. «See? You’re not the only one who’s clever». Men det er samtidig et bevis på at Dany konstant tenker maktspill, og fortsatt har et sultent blikk på jerntronen mens alle andre feirer seieren over Nattkongen. Sansa hører alt sammen, og liker ikke dette i det hele tatt. Jeez. Kan hun ikke bare slappe av litt og ta seg en fest?

Stemningen øker, og Jaime (Nikolaj Coster-Waldau) føler at Brienne (Gwendoline Christie) fortjener å slå seg litt løs. «We fought dead things and lived to talk about it. If this isn’t the time to drink, when is?». Han fyller vinbegeret hennes til randen, og det er glimt av håp om hanky-panky i øynene hennes. Det fortjener hun, føler jeg. Davos er molefonken over at han ikke fikk sjanse til å drepe Den røde heksa, og mistenker at The Lord of Light hadde en flammende finger med i spillet:

 The Lord of Light. We play his game for him, we fight his war and win, and then he fucks off. No signs, no blessing. Who knows what he wants?

Tyrion summerer opp alle de teologiske spørsmålene vi sitter igjen med etter over sytti «Game of Thrones»-episoder: «I don’t imagine thinking about that subject will leave you any happier than before». Begge tviler på at alt dette vil få en lykkelig slutt: «We may have defeated them, but we still have us to contend with». Jeg lurer forresten på hva Davos putter i hanskene sine, siden han ser ut til å ha alle fingrene sine intakt inni dem. Sossispølser?

Rundt voksenbordet er det anspent stemning mellom Sansa, Jon og Dany. Noen har trillet Bran-ravnen (Isaac Hempstead Wright) bort med ansiktet mot peisen, sånn at han ikke ødelegger festen for alle andre. Tyrion prøver seg med litt høflig smalltalk, og beundrer den spesiallagede rullestolen Bran sitter i. Bygget etter de 120 år gamle arbeidstegningene til Daeron Targaryen, som lagde en liknende stol til sin handikappede nevø. Tyrion hevder at Bran er den nye lord av Winterfell, som den siste ektefødte sønnen av Ned Stark – men den treøyde ravnen er jo ingens sønn, og høyt hevet over de små menneskenes maktspill. Han vil ikke ha noen tittel, eller noe annet. Tyrion hevder at han er misunnelig over Brans mangel på begjær, siden han er drevet av dem selv. Bran-ravnen påpeker at: «You shouldn’t envy me. Mostly I live in the past», før noen triller ham bort sånn at han kan gi noen andre gåsehud. 

Tormund prøver å få Jon til å tømme sin medbragte mjødseidel for å feire seieren, men Jon er ikke overbevist: «vomiting isn’t celebrating». Han har åpenbart ikke festet nok med wildlinger. Tormund skåler for dragedronningen, som foretrekker å skåle til en ekte yas queen: «To Arya Stark, the hero of Winterfell!». På sin plass, selv om Arya ikke er der. Stilpoeng for den sarkastiske minen til The Hound. Brienne leker drikkelek med Jaime og Tyrion, og begynner å bli mer snurrete enn vi noensinne har sett henne. Jaime gjetter at hun har danset med Renly Baratheon, og siden det det stemmer må hun drikke igjen. Brienne har dessuten danset med Madonna noe som fortjener en ekstra slurk. Tormund er så full at han må holde tale, om hvorfor wildlingene valgte å følge Jon: «He’s little… but he’s strong. Strong enough to befriend an enemy and get murdered for it! Most people get bloody murdered, they stay that way. Not this one. He comes back and keeps fighting. Here, north of the Wall, and then back again. He keeps fighting. He climbed on a fucking dragon and fought! What kind of person climbs on a fucking dragon? A madman or a king!» Litt gøy at en starbucks-kaffekopp gjør et raskt gjestespill på bordet foran Dany i denne scenen, og at den fikk akkurat like mange replikker som The Night King.  

Det stive ansiktsuttrykket til Dany forteller oss mange ting: at du kan være en kvinnelig hersker med to drager som befrir deler av verden, men du kommer fortsatt i skyggen av en dum mann. Dany innser hvor stor trussel Jon er mot hennes plass på tronen, allerede før noen aner at han er en rettmessig tronarving. Hun gir Jon er stramt smil og hever vinbegeret. Muligens vel vitende om at hun enten må overlate tronen til mannen hun er forelsket i, eller sørge for at han dør – og forblir død. Hun tar et overblikk på menneskene rundt seg, og vi aner et snev av hennes fars paranoide galskap. Kan hun stole på noen av disse folka? Dette er menn som aldri vil akseptere henne som sin hersker. Kunne hun egentlig stole på noen andre enn evig lojale Jorah? Og er det stemmen til pappa Aerys hun kan høre inne i hodet sitt? Hva sier du, pappa? Bør hun brenne dem alle…? Varys (Conleth Hill) følger årvåkent med fra sidelinjen. I likhet med henne er han stein edru i et rom fullt av stadig fullere folk, og ser ut til å ane hva som skjer i hodet til Dany.

Drikkeleken med Brienne, Tyrion og Jaime får en dårlig slutt etter at Tyrion gjetter at hun er en jomfru«At no point in the past, up until this very moment, have you slept with a man. Or a woman». Slemt, men det stemmer åpenbart. Brienne ser hjerteskjærende ydmyket ut, og kaster et flakkende blikk mot Jaime før hun unnskylder seg for å gå på do. Eller: «I have to piss», som ladyen så ladylike sier. I samme sekund kommer Tormund for å flørte: «Now, which one of you cowards shit in my pants? Ha ha ha!». Tormund prøver å følge etter Brienne, men Jaime bryter imellom, klapper ham kameratslig på skulderen og går etter henne. Tormund ser oppriktig lei seg ut. Etter alle disse forsøkene ender han opp med å bli fintet ut av en enhåndet kongemorder. Tormund viser sin sanne natur som en følsom romantiker, og beklager seg med tårer i øynene: «And after all that, this fucker comes north and takes her away. Just takes her, like that. I mean it, Clegane. My heart is broken».

Ja, Tormund har valgt å lette hjertet til en annen romantiker med et bløtt hjerte: The Hound. Heldigvis får Tormund sjansen til å trøste seg med den freidige servitøren Willa (Alice Nokes), som ikke er redd wildlinger. Rebound! The Hound er slett ikke interessert i å bli trøstet av løse tøser. Han forteller Sansa det bare er en, eneste ting som vil gjøre ham lykkelig, og «that’s my fucking business». Jeg tipper at den ene tingen er å få drepe sin psykopatiske Frankensteinsmonster-bror The Mountain, noe som lover godt for alle som har satset penger på at vi får oppleve en ekte Cleganebowl. Sansa møter blikket til The Hound, og han påminner henne om at i yngre dager klarte hun ikke engang å se på det vansirede fjeset hans. Men det var lenge siden, og hun har sett mye verre ting enn ham siden sist.

The Hound flirer da Sansa forteller at hun foret Ramsay Bolton til ville hunder. «You’ve changed, Little Bird. None of it would have happened if you’d left King’s Landing with me. No Littlefinger, no Ramsay… none of it». Sansa vet nå det hun ikke ante da: at The Hound er en snill kjøter som glefser bare fordi han ble slått for mye. Hun tar hånden hans: «Without Littlefinger, Ramsay and the rest I would have stayed a Little Bird all my life». Isteden vokste hun opp til å bli en jaktfalk. Eller en ørn, eller hvilken fuglebasert analogi som nå passer best i denne sammenhengen. Vel, analogi er et dårlig ord, med tanke på hva Ramsay gjorde med Sana. Hun sier selvsagt ikke at voldtektene hun ble utsatt for har gitt henne indre styrke, som enkelte har valgt å mistolke det. Bare at alt som har skjedd Sansa siden sist hun så The Hound har ledet henne dit hun er nå, og at ingenting av det er hans feil.

Festen er i ferd med å ta av skikkelig nå, og Gendry finner endelig Arya – sånn at han kan fortelle henne at han nå er en lord, og greier. Han kysser en fortumlet Arya: «All I know is that you’re beautiful, and I love you, and none of it will be worth anything if you’re not with me. So be with me». Han går ned på kne og frir til Arya. I et annet liv kunne dette ha vært et fint tilbud for en helt annen pike. Men ikke Arya, naturligvis. Hun ønsker Gendry alt hell og lykke, men ellers takk. «I’m not a lady. I never have been. That’s not me». Så definitivt ikke. Men hun kan fortsatt være gravid med barnet hans, for alt vi vet. Og det ville jo i så tilfelle ha åpnet opp noen interessante muligheter for det fremtidige tronespillet. Gendry kan uansett padle tilbake til Storm’s End i den lille robåten sin mutters alene.  

Det banker på døren til Brienne, og der står Jaime. Klar til å fortsette drikkeleken. Og klar for noe Brienne har drømt om siden kvelden de delte et bad sammen. Jamie vrenger av seg jakka, og lurer på hva Brienne føler om Tormund. «He was very sad when you left». Brienne ser ut til å kontrollen i denne situasjonen, og dynamikken mellom dem er interessant. Hun syntes han høres en smule sjalu ut, og det er Jaime enig i, før han kler av seg. Vel, prøver å kle av seg. Prøver å kle av Brienne. Litt vanskelig med bare en hånd. Isteden kler hun av dem begge. «I’ve never slept with a knight before», tilstår Jaime. «I’ve never slept with anyone before», tilstår Brienne. Så dette blir en ny opplevelse for dem begge. Uansett på tide at de endte opp sammen, mens tusenvis av hjemmelagde fanfiction-noveller spontant selvantenner.

– I’ve never slept with a knight before

– I’ve never slept with anyone before

Dany besøker en brisen Jon Snow, som gir sine formelle kondolanser om Ser Jorah. Men hun er ikke her for å snakke om den stakkaren: «He loved me. And I couldn’t love him back. Not the way he wanted. Not the way I love you. Is that all right?». Egentlig ikke så veldig greit, nei. Dette høres mer manipulativt enn direkte romantisk ut – men Jon er småfull, småkåt og ikke den skarpeste gaffelen i skuffen selv på en god dag. Så han syntes det er helt ok å kline litt, helt til han kommer på at hun er tanten hans. Dany skulle ønske at hun ikke visste at de var i slekt, og at de var i sengen akkurat nå. «I try to forget. Tonight, I did for a while, and then I saw them gathered around you. I saw the way they looked at you. I know that look. So many people have looked at me that way, but never here. Never on this side of the sea». Dany skiter i at Jon ikke vil være konge: «What happens when they demand you press your claim. and take what is mine?». Og der er ordet: «hennes». Jon gjør det klart at han ikke vil være konge, og at Dany er hans dronning. Hva annet kan han si? Ingenting. 

Og det er akkurat hva Dany at han sier: ingenting, noensinne, til noen. «Never tell them who you really are. Swear your brother and Samwell Tarly to secrecy and tell no one else. Or it will take on a life of its own and you won’t be able to control it, or what it does to people». Det er et åpent spørsmål om Dany kjemper for kjærligheten, for tronen eller for å slippe å gjøre Jon til sin fiende. Kanskje er hun redd for å bli tvunget til å drepe ham. Muligens litt av alt. Men hva hun enn pønsker på ber hun Jon om å gjøre noe han aldri vil: lyve. Så isteden gjør han alt mye verre: insisterer på at han må fortelle dette til Sansa og Arya. Han er kanskje en Targaryen, men fortsatt sin fars sønn. Og i likhet med Ned har han en stanakket tro på sannheten. En sannhet som kan ødelegge alt mellom dem, og få ham drept. «I’ve never begged for anything, but I’m begging you. Don’t do this. Please». Så det er naturligvis akkurat hva Jon føler at han må gjøre. Dany er dronningen hans, men Sansa og Arya er familien. Så Jon har ikke noe valg. Alt i alt burde de kanskje ha utsatt denne samtalen til de sobret opp litt, og tenkte litt klarere. Noen rom unna ligger Jaime i sengen til Brienne, med en fornemmelse av at sex føles så annerledes når du ikke ligger med søsteren din. 

DAGEN DERPÅ

Dagen etterpå er det på tide å pleie tømmermenn, og ta vareopptelling. Halvparten av Unsullied-soldatene har strøket med, og halvparten av Stark-alliansen er utryddet. De fleste er forbauset av å oppdage at det en håndfull Dothraki-krigere fortatt er i live. I King’s Landing venter Greyjoy-flåten sammen med tjue tusen leiesoldater fra Golden Company, la gå at de ikke har en eneste elefant. Som Varys sier: «The balance has grown distressingly even». Cersei akter ikke å gi dem æren for å ha reddet Westeros, så Dany ser bare et utfall: «We will hit her hard. We will rip her out root and stem». Tyrion foretrekker at de fjerner Cersei uten å ødelegge hele King’s Landing, noe som bare gjør Dany mer mistenksom. Den gode nyheten er at Yara Greyjoy har gjenerobret Jernøyene, med støtte av den nye prinsen av Dorne. Huh, jeg som trodde absolutt alle hadde glemt Dorne. Dany akter uansett ikke å la Cersei sitte på den fine jerntronen, og nøkkelen til å velte henne er King’s Landing. Tyrion hevder at folket vil la seg lede over på dragedronningens side hvis de angriper matforrådet deres.

Sansa mener at soldatene de har igjen enten er utslitt eller sårede, og vil kjempe bedre hvis de får noen karensdager til å hente seg inn igjen. Høres rimelig ut for alle andre enn frøken Stormborn, som påpeker at hun kom hit for å kjempe på deres side, med enorme tap – og nå som tiden er inne til å gjengjelde tjenesten vil Sansa ha en utsettelse? For en frekkhet! Sansa påminner dronningen om at soldatene fra Nord også er hennes folk nå, og er det egentlig en god ide å slenge dem alle inn i en krig de ikke er rede til å utkjempe? Det er lett å føle at Sansa viser de sanne lederegenskapene her, og at Dany er blindet av sitt eget hovmod og sin økende paranoia. At hun ikke tenker helt klart, og er i ferd med å overvinne seg selv. Kanskje noen kan ta en rask tur til Winterfells Starbucks-filial og fikse henne en dobbel latte?

I et karakteristisk utfall av dårlig dømmekraft stiller Jon seg på dragedronningens side: «What you command, we will obey». Så da er det duket for krig, igjen. Ser Davos og Jon vil ri mot Kingsroad med mesteparten av soldatene. Mens Tyrion rir med resten av soldatene i retning Dragonstone, sammen med Dany og dragene. Jaime forblir i Winterfell som en gjest av Lady Sansa, noe som sikkert gleder Brienne. I mellomtiden kan Arya tre på seg en valgfri fjesmaske og avgjøre utfallet av denne krigen i skyggene, gjetter jeg. Dragedronningen er uansett behaget av dette utfallet: «We have won the great war. Now we will win the Last War. In all Seven Kingdoms men will live without fear and cruelty under their rightful queen». Henne. Vel, det er lov til å drømme. 

Men først er det på tide med et familieråd. Arya, Sansa og Bran vil ha en liten alvorsprat med Jon. Han påminner dem alle om at Dany er årsaken til at de fortsatt er i live, mens Sansa påminner ham om at Arya kverket The Night King som en motherfucking boss. Så hun er ikke særlig keen på å bøye kneet for den blonde dragetøyta. Arya skjønner imidlertid Jons ståsted; Dany og dragene stilte opp da nøden var størst, så Jon gjorde det rette. Men nå føler Arya at det rette er å fortelle Jon at de ikke stoler på Dany. Forresten hyggelig å se at blåveisen til Arya allerede er borte. Hun heler sannelig fort. De eneste Arya stoler på er familien sin, og den består nå bare av dem. «We’re family, the four of us. The Last of the Starks». Eh, sånn apropos det. Jon nøler veldig, usikker på om han kunne ha valgt et verre øyeblikk til å avsløre at han har bollet tanten sin. «It’s your choice» sier Bran-ravnen, allerede klar over hva som foregår i skolten til Jon. Han velger selvsagt å fortelle sannheten. Sansa og Arya må sverge å ikke fortelle en eneste sjel, og det gjør de. Et vanskelig løfte Sansa trolig kommer til å bryte. Og siden vi allerede har hørt den historien flere ganger hopper vi videre til Jaime, som forteller lillebroren at han akter å bli værende i Winterfell sammen med Brienne. 

Jaime venter på at Tyrion skal si noe spydig, men alt han akter å si er: «I’m happy. I’m happy that you’re happy. I’m happy that you finally have to climb for it. Do you know how long I’ve waited to tell tall-person jokes? To climbing mountains!». Skål. Tyrion drikker tett i disse dager, og det er jo ikke et godt tegn. Han lurer på hvordan Brienne er nedentill: «I haven’t been with a woman for years, give me a morsel. I am the Imp, and I demand to know!». Innen Jaime rekker å beskrive underlivet til Brienne blir han heldigvis avbrutt. Mindre heldigvis: av Bronn (Jerome Flynn)! Han har med seg armbrøsten Cersei ga ham. Du vet, den Tyrion drepte faren sin med på do. Bronn har kommet hele veien til Winterfell for å (ka-pow!) treffe dem. «You boys are a pair of gold-plates cunts, do you know that?», mener Bronn. «Year after year, I’ve shoveled Lannister shit, an what do I have to show?». Vel, en fin armbrøst, og Tyrion utnevnte ham jo til ridder. Den tittelen føler Bronn er like mye verdt som et blondt hår fra Jaimes ballesekk. Han denger Tyrion rett i kjeften for å få ham til å ti stille, og truer med å pile Jaime hvis han prøver seg. «You couldn’t do it on your best day, you one-handed fuck. And your best days are long gone». Så dette er dealen: Cersei tilbød Bronn Riverrun hvis han drepte dem begge, men han liker ikke hennes odds for å overleve.

«I knew your sister was dead the second I saw those dragons. Now, your army may be torn to shit, but I’d still bet on your Dragon Queen to win. And it just so happens I’m a betting man. If Cersei’s dead, she can’t pay up». Bronn er fortsatt en opportunistisk pragmatiker, og muligens en mann av sitt ord. Tyrion tilbød engang å doble tilbudet hvis Bronn noensinne ble betalt for å myrde ham. Så spørsmålet nå er: «What’s double Riverrun?». Tja, hva med Highgarden? Jaime liker ikke den dealen i det hele tatt, men Bronn påminner ham om at Lannister-imperiet ble bygget av folk som ham. Så, ok da. Highgarden virker som en fair pris. Det er en stor sannsynlighet for at alt dette var en stor bløff fra Bronns side, for det er ingenting som tyder på at Cersei faktisk tilbød ham Riverrun. Alt han ble lovet var noen kister med gull, luringen. Før overtagelsen skjer må de uansett ta King’s Landing, og det akter Bronn slett ikke å ta del i. Så snakkes senere«I’ll come find you when the war is done». Prøv å ikke dø i mellomtiden, da.

OPPBRUDD

The Hound er på vei ut av Winterfell da han får selskap av Arya, som er ukomfortabel med å bli hyllet som en helt. «Don’t like heroes». The Hound tipper at det allikevel føltes bra å knive ihjel den hornete is-kødden. «Felt better than dying», svarer Arya. The Hound er på vei til King’s Landing: «I have some unfinished business», noe som forhåpentligvis betyr et oppgjør med broren The Mountain. «Me too», svarer Arya – som forhåpentligvis akter å krysse ut Cersei på listen sin. The Hound har ingen planer om å komme tilbake til Winterfell. «Neither do I», svarer Arya. «Gonna leave me to die again if I get hurt?», spør The Hound. «Probably», svarer Arya. Dette blir en koselig ridetur. Jeg hadde gladelig sett en hel avleggerserie der de bare rir rundt sammen i Westeros og kommenterer det de ser.

Sansa har nå en hemmelighet som gnager veldig, og kan ikke begripe hvorfor Tyrion valgte å støtte den snørrhovne dragetøsen. Tyrion understreker at den fremtidige freden er bare sikret hvis Jerntronen og Nordsiden har et harmonisk forhold – og han føler at Sansa er veldig innstilt på å mislike Dany. «I’d feel much better about the future If I left here today believing that you and Daenerys were allies». Det er dumt å provosere henne nå. Det demrer for Sansa at Tyrion er redd for Daenerys, og hva hun kan komme til å gjøre. Han benekter det ikke: «Every good ruler needs to inspire a bit of fear». Tyrion prøver å betrygge henne om at Dany er elsket og respektert av sitt folk: «She wants to make the world a better place. I believe in her». Men det virker ikke som Tyrion helt tror det selv. Og selv om Sansa høytidelig sverget på å holde lokk på Jons familiehemmelighet klarer hun naturligvis ikke å holde løftet. «Tyrion? What if there’s someone else? Someone better?». Gendry? Sam? Eller Jon?

Tormund er skuffet over at Jon ikke flyr drage til King’s Landing, men Rhaegal trenger angivelig å hele seg litt av skadene han pådro seg i vinterkrigen. Den ville wildlingen akter å ta med seg restene av folket sitt og dra hjem på den andre siden av muren. De har fått nok av sørsiden, så da spiller det sikkert ingen rolle at de egentlig befinner seg i nord. Kanskje Jon burde gi ham et kompass som avskjedsgave? Tormund har hjemlengsel og hjertesorg: «The women here don’t like me». Jon forsikrer ham om at wildlingene alltid er velkomne her, men Tormund føler det er på tide å dra dit de hører hjemme. «We need room to wander». Som avskjedsgave foreslår Jon at Ghost blir med dem: «It’s where he belongs, too. A direwolf has no place in the south… he’ll be happier up there». Sikkert en lettelse for spesialeffekt-avdelingen, også. Tormund mener at Jon kunne bli med dem, men han har dessverre mer å utrette her. Litt trist hvis dette er et siste farvel med Tormund, og at Hivju nå er på vei ut av serien. Men som Tormund sier: «You never know». De gir hverandre en god klem. «You’ve got the North in you. The real North». Og så går han. Uansett en hyggelig overraskelse at Tormund overlevde alt dette, og gjør sin sorti fra «Game of Thrones» med hodet høyt hevet. 

Og der er Sam, som kanskje ikke bør heve hodet like høyt. Men han overvant i alle fall wight-hordene med tårene sine, og er en nobel fyr. Jon gir Gilly (Hannah Murray) en klem, og hun er åpenbart gravid igjen. «If it’s a boy, we want to name him Jon». Jon håper det blir en jente. I så tilfelle vil Gilly uansett døpe henne Jon, tipper jeg. Det er et navn hun klarer å stave. Jon tar et varmt farvel med Sam, som trolig også er på vei ut av serien. «You’re the best friend I ever had» tilstår Sam. «You too, Sam» svarer Jon. Jeg mener, hva sier man i en sånn situasjon? «Du er en av mine tjue beste venner, også»? På veien tar Jon et trist farvel med Ghost, men tar seg ikke engang bryet med å gi sin trofaste følgesvenn et raskt klapp på hodet. Alt i alt vil jeg si at Jon er en temmelig dårlig hundeier. Jon rir sin vei mot nok en krig, sammen med Ser Davos. Noe sier meg at han ikke kommer til å se noen av dem igjen. 

TIL DRAGONSTONE

Så gjør vi et tidshopp. Targaryen-skipsflåten er på vei mot Dragonstone, med Grey Worm og Missandei (Nathalie Emmanuel) som passasjerer. De er like overrasket som oss over at de overlevde, og holder hånden som et tenårig kjærestepar. Inne i Dragonstone drikker Tyrion vin mens Varys ser på. Det er nå åtte personer som kjenner Jons egentlige identitet, inklusive Tyrion og Varys. «Well, then it’s not a secret anymore. It’s information. If a handful of people know now, hundred will know soon. Then what happens?». Da blir frøken Stormborn skikkelig ilter. Jon kommer til å ha folket på sin side, og Dany vil trolig miste fotfestet. Tyrion prøver å overbevise seg selv: «He loves his queen, and she loves him», og løsningen er kanskje at de gifter seg? Varys mener at den planen hadde fungert bedre hvis de ikke var tante og nevø. Tyrion føler ikke at incest er en hindring: «That never stopped a Targaryen before», men folk rynker fortsatt på nesen over sånt i provinsielle Winterfell. Og som Varys påpeker; Dany gir ikke inntrykk av å være særlig innstilt på å dele tronen med noen. Han er urolig over dragedronningens sinnstilstand, og ser ut til å allerede ha valgt en side. Tyrion prøver å være optimistisk og håper alt dette vil løse seg selv. «We still have to take King’s Landing. Maybe Cersei will win and kill us all. That would solve all our problems».

Og der ankommer dronningen, med Rhaegal og Drogon, som er glade over å være tilbake i litt varmere strøk… Shit! Rhaegal treffes plutselig av en diger pil, så enda en. En pil treffer dragen i halsen, og dreper ham momentant! Hva i svarte, skinnende helvete?! Liket av Rhaegal styrter i bakken før noen engang rekker å reagere. Uventet! Trist! Og der krigsflåten til Euron Greyjoy (Pilou Asbæk), som har montert de spesialbygde Scorpion-kjempearmbrøstene til Cersei på skipene sine. To ting. Hvordan i alle dager kunne Dany ha unngått å se disse skipene på vei mot Dragonstone, er hun så jævla distrahert av problemene sine at hun glemte å kikke ned mot sjøen? Og for det andre: hvordan klarte Euron å sikte inn tre piler i et flaksende, bevegelig mål som Rhaegal fra en ustødig båt – særlig med tanke på at selv The Night King bommet da han kastet spydet sitt mot Drogon fra flatmark…?

En rasende Dany går først rett til angrep, men klarer å unngå neste pil fra armbrøsten og flyr i sikkerhet. To ting til: hvordan klarte ingen å treffe Drogon med armbrøstpilene, selv om Dany fløy rett foran dem? Og hvorfor sirkler ikke Dany bare rundt og griller båtene med drageild bakfra? Isteden stikker hun bare av igjen. Uansett sørgelig at psykopaten Euron klarte å ta livet av Rhaegal, og at Dany har nå bare en drage igjen – noe som neppe kommer til å gjøre henne nevneverdig mer balansert. Euron retter oppmerksomheten sin mot Targaryen-skipsflåten, og fyrer løs. Han er heldigvis langt fra like treffsikker nå. Synd Tyrion på en eller annen måte befinner seg i en av båtene som blir angrepet. Dette var en rotete, lite gjennomtenkt scene, føler jeg. Enorme piler treffer skipene. Tyrion hopper overbord og blir truffet av en mast. Han overlever sammen med Varys, Grey Worm og deler av mannskapet, men skipene deres er senket. Missandei er dessuten fraværende, og Grey Worm får panikk. Greit at de alle er litt groggy og utslitt etter Vinterkrigen, men var virkelig ingen av dem obs på at de kunne blitt utsatt for et så åpenbart bakholdsangrep? Amatørmessig.x

TIL KING'S LANDING

For første gang på et par episoder beveger vi oss utenfor Winterfell, og over til det mer behagelige sommerklimaet i King’s Landing. Fra det psykopatiske perspektivet til Cersei (Lena Headey) var planen hennes en uforbeholden suksess. Den brysomme Snow/Targaryen-alliansen led store tap mens de utkjempet vinterkrigen, og hennes odds for å overvinne dem har økt betraktelig. Særlig nå som Euron har senket skipsflåten deres, og utryddet halvparten av dragekraften deres. La gå at alle dem Cersei virkelig hater fortsatt er i live, hun har spilt kortene sine helt riktig og sitter med flere ess nå. Hun har benyttet ventetiden til planlegging, og har samlet folket bak murene i The Red Keep for å «beskytte dem» mot dragetøyta. Med andre ord: Danys krigsstyrker er nødt til å drepe tusenvis av uskyldige sivilister hvis de prøver å angripe henne direkte. Cersei er veldig behaget over at Euron drepte Rhaegal, og skulle ønske hun kunne sett den deise i vannet: «That must have been glorious».

Euron ser ut til å tro at Cersei er gravid med deres barn; og hun forsikrer ham: «When the war is won the Lion shall rule the land, the Kraken shall rule the sea… and our child shall one day rule them all». Nei, det kommer aldri til å skje, og det er Cersei garantert klar over. Hun har heller ingen mage, noe som antyder at Cersei allerede har spontanabortert fosteret Jaime angivelig sprøytet inn i henne. Men Euron tror hun er gravid, og det er alt som betyr noe. Cersei har forresten et gissel. Missandei, tilbake i lenker. «So much for the Breaker of Chains» flirer Cersei foraktfullt.

Krisemøte i Dragonstone. Dany er innstilt på å storme The Red Keep, men Varys har noe å si: «Your Grace. I promised you I would look at you in the eye and speak directly if I ever thought you were making a mistake», mens han ser alle andre retningen enn inn i øyene hennes. «This is a mistake». Dany er rasende: de drepte dragebarnet hennes og bortførte Missandei. Varys advarer at et frontalangrep vil koste ti tusenvis av uskyldige liv, og det er jo litt dårlig PR når hun tar sin plass på tronen. Dette er folka Dany kom hit for å beskytte, ikke slakte i blindt raseri. «I beg you, Your Grace. Do not destroy the city you came to protect. Do not become what you have always struggled to defeat». Alt Varys sier er helt riktig, men Dany vil ikke høre på ham. Hennes formål er å befri verden fra tyranner: «That is my destiny, and I will serve it, no matter what the cost». Alle fordommene man måtte ha om Danys megalomaniske tendenser er i ferd med å bli bekreftet.

Tyrion påminner henne om at det kan ta et par uker før Jon og de allierte soldatene kommer frem til King’s Landing. I mellomtiden foreslår Tyrion at de anmoder Cersei om å overgi seg, og tilbyr henne livet i bytte mot tronen. «If there is a chance to avoid the coming slaughter, we should make the effort». Dany vet at Cersei aldri i livet vil akseptere et sånt krav, men kan se fordelen av at folket skjønner at deres dragedronning gjorde alt hun kunne for å unngå å et blodbad. «They should know whom to blame when the sky falls down upon them». Det er ikke akkurat et godt tegn at Dany har begynt å omtale seg selv i tredjeperson, men hun vet i alle fall den grammatiske forskjellen på «who» og «whom». Så stilpoeng for det, om ikke annet. Tyrion og Varys ser bekymret ut, og det begynner å lukte statskupp her. 

Have you considered the best ruler might be someone who doesn’t want to rule?

De tar en konfidensiell prat på tomannshånd. Varys har hørt denne retorikken før: «I’ve served tyrants most my life. They all talk about destiny». Tyrion prøver fortsatt å stå stødig ved Danys side: «She’s a girl who walker into a fire with three stones and walked out with three dragons. How could she not believe in destiny?». Og kanskje dette messiaskomplekset hennes er problemet, mistenker Varys. De har dessuten fortsatt Jon Snow-problemet å håndtere. Et problem som kanskje også er løsningen. Varys spør Tyrion hvem han egentlig føler ville være den beste lederen, men dragedronningens hånd unngår spørsmålet. Jon har ingen interesse av jerntronen, men. Varys syntes ikke det er relevant: «Have you considered the best ruler might be someone who doesn’t want to rule?». Varys har tro på Jon: «He’s temperate and measured. He’s a man, which makes him more appealing to the lords of Westeros, whose support we’re going to need». Tyrion er mer en progressiv feminist; «I don’t think a cock is a true qualification, as I’m sure you’d agree».

Men Jon er også en ekte tronarving, nettopp fordi han er en mann i en primitiv verden som ikke anser kvinner som likeverdige. Så jo, «Cocks are important, I’m afraid». Tyrion prøver å overbevise seg selv om at Dany er verdt å kjempe for, og at lojaliteten hans er urokkelig. «I believe in our Queen. She’ll make the right choice». Men vi ser tvilen i øynene hans, og skjønner hvorfor han har begynt å drikke igjen. Dette er en interessant retorisk dragkamp, men Varys har mer konkrete planer enn å diskutere makt og ansvar rett før leggetid. Han pønsker på noe som vil få seriøse konsekvenser, og det involverer trolig å få dragedronningen myrdet. Tyrion bønnfaller Varys om å finne en annen utvei, «Please. Don’t». Varys har sagt det han har å si, nå må de begge ta et valg om hva som skjer videre. «I pray we choose wisely». I løpet av denne samtalen ble sjakkbrikkene flyttet på brettet, og vi nærmer oss en sjakk matt her. Men hvem taperen blir er jeg sannelig ikke sikker på. Varys, sannsynligvis.

Tilbake i Winterfell får Sansa beskjeden om Eurons bakholdsangrep, og hun forteller Jaime: «I always wanted to be there when they execute your sister. Seems like I won’t get the chance». Etter en runde i tenkeboksen forlater Jaime sengen til Brienne og gjør seg klar for å ri i retning King’s Landing. Brienne er redd for at han drar rett til sin død: «You’re a good man and you can’t save her. You don’t need to die with her. Stay here, Stay with me. Please. Stay». Jaime vet han ikke er en god mann. Han dytter Bran ut et vindu, og kvalte sin egen nevø for å komme tilbake til søsteren sin. Vel, teknisk sett slo Jaime i hjel nevøen Alton, og kvalte Torrhen Karstark – men vi kan unnskylde at han (eller eventuelt manusforfatterne) gikk litt i surr der. Poenget er at Jaime føler han er et dårlig eple, som ikke fortjener en lykkelig slutt. «I would have murdered every man, woman and child in Riverrun for Cersei. She’s hateful. And so am I». Og så rir han sin vei, mens Brienne gråter fortvilet – trolig vel vitende om at de aldri vil se hverandre igjen. Jaime har neppe planer om å bli gjenforent med Cersei, men vet muligens at han må drepe henne selv. En ting er sikkert: Tormund ville aldri i verden ha behandlet Brienne så bryskt. Det er muligens også verdt å nevne at King’s Landings’ katakomber fortsatt er fullstappet av Wildfire, og det kan jo bli nyttig i en krisesituasjon. 

Dragedronningen har plassert seg foran murene til King’s Landing sammen med Tyrion, Varys, Grey Worm – og rundt regnet hundre Unsullied-soldater. De ser veldig stusselige ut i forhold til hæren som vokter murene. På toppen står Cersei med et hånlig flir, Euron og… Missandei. Så jeg tror vi alle vet hva som kommer til å skje med henne. Cersei har plassert et dusin av de gigantiske armbrøstene sine på toppen av murene til Kings’ Landing, bare i tilfelle Dany bestemmer seg for å ofre enda en drage. Portene åpnes, og ut kommer dronningens hånd Qyburn (Anton Lesser). Hennes majestet takker så mye for tilbudet, men er ikke så keen på å overgi seg. Hun har imidlertid et kompromiss: at Dany umiddelbart overgir seg. Hvis ikke akter de å henrette Missandei her og nå. Tyrion prøver å snakke rasjonelt med Qyburn, og påminner ham om at dette kan være deres siste sjanse til å unngå et blodbad. «Help me. I don’t want to see this city burn. I don’t want to hear the screams of children burning alive».

Qyburn er enig i at skrikene fra brennende barn kan være ubehagelig, men han er bare et talerør for Cersei, og i hans øyne er hun fortsatt den enerådende dronningen. Tyrion gidder ikke å høre på Qyburn lengre. Han trasker bort til muren, mens bueskytterne spenner buene sine. Cersei hever hånden, men gir ikke signalet om å pile ihjel lillebroren sin – fristet som hun sikkert er. Tyrion gjør et siste forsøk på å unngå krig: «I know you don’t care about your poeple. Why should you? They hate you, and you hate them. But you’re not a monster. I know this. I know this because I’ve seen it. You’ve always loved your children. More that yourself, more than Jaime, more than anything». Ordene ser ut til å ha en effekt på Cersei, som har et flyktig glimt av menneskelig sårbarhet i øynene. «I beg you. If not for yourself, then for your child. Your reign is over, but that doesn’t mean your life has to end. It doesn’t mean your baby has to die». Det er i dette øyeblikket alt avgjøres.

Cersei har allerede tatt avgjørelsen. Hun akter å være et monster. Cersei ber Missandei om å si sine siste ord, men hun har bare ett: «Dracaris». En klar beskjed om at Dany kan brenne hele King’s Landing til grunnen for hennes del. Gregor «The Mountain» Clegane (Hafpor Julius Björnsson) kutter hodet av henne, rett foran Grey Worm. Au. Cerseis hånlige flir sier alt, det samme gjør hatet i øynene til Dany. Det blir krig. I neste episode, for nå er det slutt. Vi har bare to episoder igjen, og akkurat hvem som vil ende opp på Jerntronen er mer usikkert enn noensinne. Selv om vi åpenbart blir ledet til å tro at Jon Snow er en forholdsvis sikker kandidat er dette tross alt en serie som vanligvis trosser forventinger – så jeg mistenker at utfallet neppe vil bli det vi tror eller håper. Jon kan bli felt av sin naive nobilitet, mens Dany ligger godt an til å miste kontrollen og lide et knusende nederlag. Det ville ha vært i tråd med George R.R. Martins ånd at Cersei endte opp med å vinne tronespillet, og utrydder alle sine fiender med et smil. Men hun vil trolig bli snikmyrdet, enten det er av Jaime eller (mest trolig) en forkledd Arya. Så hvem vet, kanskje Tyrion og Sansa står igjen til slutt, som konge og dronning? En løsning vi i så tilfelle alle kunne leve med, føler jeg. Uansett, mer neste uke!

PÅ TAMPEN

BESTE REPLIKK: Professor Bronn gir en kort og konsis oppsummering av hvordan både kongehus og markedsøkonomi fungerer til Jaime. «Who were your ancestors, the ones who made your family rich? Fancy lads in silk? They were fucking cutthroats. That’s how all the great houses started, isn’t it? With a hard bastard who was good at killing people. Kill a few hundred people, they make you lord. Kill a few thousand, they make you a king. And then all your cock-sucking grandsons can ruin the family with their cock-sucking ways». Lett å skjønne hvorfor Dronning Elizabeth er en så stor «Game of Thrones»-fan.

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Stor plass til Tormund i denne episoden, men jeg tror vi alle kan være enige om at Brienne hoppet til køys med feil mann. Det er dessuten en fare for at Kristofer Hivju nå har vandret ut av hele serien, men vi kan si oss fornøyde med at han overlevde frem til den bitre slutten – og endte opp som en av våre store favoritter. 

R.I.P: Missandei, Rhaegal og en håndfull soldater som drukner i bakholdsangrepet til Euron.

SEX: Litt puling blir det. Brienne og Jaime fullbyrder mange fans dypeste fantasier, mens Tormund forhåpentligvis fikk trøstet seg litt med servitøren Willa. 

GØRR: Vel, Missandei mister hodet sitt, men på smakfull avstand.  

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

KARAKTER: 7 av 10 kaffekopper blir ryddet bort før kamera går.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *