Love and loathing in Latvia

Hvordan er livet etter Sovjet, 20 år etter at unionen ble oppløst? Vi har tatt turen til Riga i Latvia for å se nærmere på hvordan kultur og identitet har utviklet seg de siste årene.

Hvordan er livet etter Sovjet, 20 år etter at unionen ble oppløst? Vi har tatt turen til Riga i Latvia for å se nærmere på hvordan kultur og identitet har utviklet seg de siste årene. Et lite tilbakeblikk på historien til Latvia de siste tiårene, viser at siden de løsrev seg fra Sovjet i 1 991, har det ikke skjedd så mange forandringer.

Det hele startet 4. mai 1990, da Latvia erklærte seg frie fra Sovjetunionen. Erklæringen ble ikke offisielt godkjent, og det var ikke før nesten ett år senere at friheten ble et faktum. Da slo 15 611 mennesker av flere nasjonaliteter ring om Rigas viktige bygninger og monumenter tidlig i januar 1991. Det latviske folk forventet angrep fra de russiske styrkene, som ville ta tilbake kontrollen over landet. De bygde barrikader og forsvarte seg med livet som innsats mot de sovjetiske styrkene i to uker. Seks mennesker mistet livet og 14 ble skadd under angrepene på barrikadene, men byen beholdt de.

I ettertid har flere land vist sin støtte og sympati mellom russere og latviere hadde utspilt seg i det er ikke lenger bare turister på byen, latvierne til Latvia, flere monumenter og statuer står rundt de senere årene, og om det var noen tydelige har også fått smaken på det gode liv. Russiske omkring i byen. De fleste av dem er gaver fra forskjeller på kulturene. Vi dro derfor på jakt og latviske statsborgere sitter i salig selskap andre land, blant annet en del av Berlinmuren etter tradisjonelle latviske opplevelser i Riga. og nyter både øl, vin og Riga Balzam. Her får som har følgende tekst skrevet:

«Berlinmuren separerte oss,
Rigamuren forente oss,
la oss elske hverandre,
og be til gud for våre fiender»

Men til tross for at det Latviske folket løsrev seg fra Sovjetunionen, skulle det ta ennå ti år før det skjedde store endringer i landet. Flere handlingsfattige regjeringer gjorde det vanskelig å gjennomføre noe, og det var ikke før i begynnelsen på 2000-tallet at det skjedde noe. I 2004 ble Latvia medlem av EU, og en ny optimisme kom over landet. Mange vestlige land, blant annet Norge, investerte i Latvia. Nye bedrifter, boligblokker og kjøpesentre dukket opp i fleng, mange av dem står fremdeles uferdige og forfalt.

 

STORE KULTURFORSKJELLER

Det vi lurte mest på var hvordan forholdet mellom russere og latviere hadde utspilt seg i de senere årene, og om det var noen tydelige forskjeller på kulturene. Vi dro derfor på jakt etter tradisjonelle latviske opplevelser i Riga. Noen tips fører oss til Folk bar ALA, en gang var dette en plass kun latviere kjente til. Her kunne man oppleve tradisjonell latvisk musikk og kultur flere ganger i uken. Når vi kommer inn dørene en fredag kveld er det allerede stappfullt, og på vei til baren hører man flere språk. Både russisk, engelsk, tysk og et band som synger på latvisk.

I ettertid får vi høre at dette er et godt eksempel på hva som har skjedd de siste årene i Riga – latvisk kultur har blitt populærkultur. Slike steder fylles av turister som er på jakt etter en autentisk opplevelse. Vi dro derfor litt i utkanten av gamlebyen Riga der vi fant Kroghs Aptieka. Krog selv er en latviskfødt, 36 år gammel kar som har bodd det meste av livet sitt i USA, men flyttet tilbake til Latvia i 2007 for å finne sin Latviske identitet. Han forteller at antall utesteder i byen har eksplodert det siste året.

Kroghs Aptieka finner vi raskt ut at er et møtested for ulike mennesker med forskjellig bakgrunn. Økonomien i landet er på vei opp, og det er ikke lenger bare turister på byen, latvierne har også fått smaken på det gode liv. Russiske og latviske statsborgere sitter i salig selskap og nyter både øl, vin og Riga Balzam. Her får vi høre tre forskjellige oppfatninger av hvordan det er å leve i et samfunn med et tydelig skille på nasjonaliteter ; problematisk, likegyldig og ignoranse, noe som forteller oss at dette er noe vi må grave dypere etter.


Fra venstre mot høyre: Reinis’ mikrobryggeri, Cafe Leningrad, Martins Engelis.

 

Å BRYGGE SIN EGEN IDENTITET

I jakten på å finne noen som utvikler og definerer den Latviske identiteten tok vi kontakt med det lokale alternative turistbyrået EAT (Experience Alternative Tours) Riga. Der møter vi Marcus Nation, en australier som har bodd her de siste fem årene. Han forteller oss mer om problemene mellom russere og latviere, blant annet at det er et generasjonskille på rundt 30 år. Der de eldre kun snakker et språk, mens de yngre veldig ofte snakker begge språk.

– Den eldre generasjonen er for stolte til å lære seg en ny kultur og språk. De som er under 30 år og vokser opp nå behersker som regel begge  språk. Det er også disse som skaper kultur og identitet, forklarer Nation ivrig.

Han forteller også at mange russere velger å bo i Latvia uten statsborgerskap, en ordning som er unik til Latvia og Estonia, de eneste landene i Europa man kan leve uten tilhørighet til noen stat eller land. Årsaken til at russiskættede velger å leve uten statsborgerskap er deres russiske identitet, og blir de latviske mister de sine rettigheter i Russland. Når man ser det i dybden ser man et splittet land, der drøye 60% av befolkningen har latvisk statsborgerskap. Da er det kanskje ikke så rart at den yngre generasjonen kjemper hardt for å utvikle og etablere sin egen identitet.

Vi får videre tips om at hvis vi vil finne latvisk identitet, må vi dra utenfor gamlebyen. Vi får beskjed om at det finnes et nytt og spennende mikrobryggeri som heter Labietis ikke lange taxituren unna. Bak en vegg med pleksiglass ser vi en kar løpe fram og tilbake mellom kasseroller og fat, der han eksperimenterer seg fram til nye ølsmaker. Han heter Reinis, og driver sammen med bestekompisen sin Edgar, byens eneste mikrobryggeri.

Han forteller at dette var noe de startet fordi de ville gi folk noe nytt og spennende. Og da ble valget gamle tradisjonelle råvarer, brygget til mange spennende ølsorter. Reinis forteller oss at det åta vare på tradisjoner og å bruke gamle latviske symboler som en del av merkevarebyggingen, er utrolig viktig.

– Latviere trenger noe de kan identifisere seg med, nå mye mer enn før, sier Reinis, idet han skjenker en kunde i baren. Han presiserer også at dette ikke er kun for latviere. De som kommer hit er verken latviske, russiske eller turister – alle som kommer hit er glade i øl, smiler Reinis lurt.

 

RØTTENE ER DET VIKTIGSTE

Senere på kvelden har vi funnet veien til Leningrad Cafe, en spesiell bar i utkanten av gamlebyen i Riga. Her er det en tydelig russisk identitet, med en byste av Lenin plassert i et papegøyebur i inngangen. Men i løpet av kort tid blir de mange latviske symbolene og elementene tydelige i kontrast med det russiske. Her blir vi kontaktet av en mann som heter Otto Martins, han hadde overhørt samtalen vår med Reinis på Labietis bryggeri tidligere på dagen, og spør om han kan få kjøpe noen øl til oss.

I det Martins finner ut at vi er fra Norge, lyser øynene hans opp, og han forklarer oss at han jobber som fotograf og kulturjournalist. Han har hørt mye om Norge tidligere. Han forteller oss at bare for en uke siden marsjerte norske NATO-styrker gjennom byen, for å vise tilstedeværelse og støtte på Latvias nasjonaldag. Martins forteller videre at mange latviere er redde for at Russland invaderer igjen. Og det er viktig for latviere å føle at de har sterke allianser, akkurat som på barrikadene i 1991.

– Hvis de ville, kunne de tatt Riga på en halv time, sier Otto Martins med alvorlighet i stemmen.

Etter flere øl kommer han fram til at latvisk kultur og identitet for han handler mye om før-kristendom. Mye på samme måte som Norge, har Latvia også en historie med vikinger og andre hedninger. Det er nok også forklaringen på at Latvia er en av de få tidligere Sovjetstatene som samarbeider med vestlige land, fremfor Russland og de andre østlige naboene.

– Det er forskjell på latviere og russere, men det er to ting de alltid samler seg rundt, hockey og tragedier (tragedien i 2013, da taket på et kjøpesenter raste og tok livet av flere mennesker. Red.anm), forteller Martins.

 

ILDSJELENE

Vårt siste møte denne turen er med Martins Engelis. Han er en kunstner, musiker, urban historiker og ildsjel vi har møtt ute på gaten ved et par anledninger. Vi setter oss ned på en kafe og får bekreftet mye av de vi har blitt fortalt av andre hittil. Han forteller at den Latviske identiteten i hovedsak handler om tiden før kristendommen. Barn av naturen, og mennesker som levde i små samfunn ute på landet. Der levde de av fisk, vilt og de brygget øl.

Det var ikke før på 1900 tallet at folk begynte å samle seg i større byer. Riga vokste fort og ble et sentrum for handel og utvikling. Det var på denne tiden svenskene gjorde et inntog og satte sitt preg på landet. Med svenskene kom spriten, og det tok ikke mange årene før den velkjente Riga Balzam var oppfunnet.

– Det er et gammelt ordtak jeg synes oppsummerer latvisk kultur og utvikling på en god måte, forteller Engelis.

«Hvert 100. år kommer det en ånd opp fra elven i Riga og spør:
Er Riga ferdigbygd?
Hvis folket svarer ja, så vil elven senke Riga under vannet»

– Det er det samme med kulturen, den er alltid i utvikling, ikke for raskt og ikke for sakte. Den vil aldri bli ferdig, i frykt for å forsvinne, sier Engelis med et lurt smil.

Når han får spørsmålet om hva han tror framtiden bringer, blir han veldig betenkt før han til slutt svarer at det vet han ikke. Det er en reell frykt og trussel som henger over Latvia hele tiden. Engelis bekrefter også at trusselen i Ukraina påvirker samfunnet. Han mener det viktigste framover er å fortsette å utvikle kultur og identitet som nye generasjoner kan føle seg en del av.

 

Artikkelen ble først publisert i Nye Oppstøt #2 / 2015.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *