Motorpsycho med venner - Byscenen - Olavsfest

Motorpsycho med venner – Byscenen – 31.07 2019

Helheten starter å tre frem. Jeg kjenner igjen mer og mer av Gullvågs tårndeler. Omhyggelig legges det sten for sten.

Forventning

Du heldige Olav! Så er jeg midt i Skandinavias spirituelle hovedstad og skal igjen oppleve den hellige treenighet. Et grunnleggende mysterium om enheten mellom bass, gitar og trommer. Rekkefølgen kan alltids diskuteres, men det er ingen tvil hos meg, hvem som er Shiva av de tre hellige.

Besetningen er utvidet med to for anledningen. Det er spesialskrevne greier. Inspirert av malerkunsten til Håkon Gullvåg. Det gir håp, men også frykt for skuffelse. Vil jeg få kvintessensen av Motorpsycho i kveld?

Med musikk og malerkunst kommer assosiasjonene:

  • de skaper
  • de bevarer
  • de ødelegger.

Jeg skrur opp volumet litt på stereoen

Det er en sirkel hvor start og mål er samme punkt.
Du må knuse et egg for å lage omelett.

Skapelsen og ødeleggelsen henger tett sammen. Hvis tårnet skulle symbolisere alle steinene som Gullvåg har lagt oppå hverandre gjennom et langt kunstnerliv, så fantaserer jeg at Motorpsycho har revet det ned og bygd et nytt på ruinene. Tårnet kan visstnok symbolisere nysgjerrighet og forskertrang, men det kan også bety overmot som leder til kaos og forvirring.

Kan jeg få begge deler? 

Full vræng nå

Det tårner seg opp av ville tanker og de tar meg innom den engelske mystikeren Crowley som sa; bryt ned ditt indre fort, så sannheten kan slippes løs fra ruinene. Mellom djevelen og stjernen ligger tårnet sier han også. Men det er bare en side av saken tenker jeg. Bryt ut av det vante og legg hodet på skakke. Hva ser du nå? 

Tårnet har blitt til ei bro mellom himmel og helvete. Men Gullvåg er så mye mer. Det er som om han ikke trenger hverken bro eller tårn. Han kan både flyte med strømmen eller ri mot den. Kanskje kan han gå på vannet også? 

Evige Motorpsycho lar seg ikke bryte ned. De har en dualistisk kjerne som fremstår symbiotisk. Den kan ikke deles. De kan ikke eksistere uten hverandre.

Så var alle delene etter tårnet lagt i smeltedigelen. Jeg tenker kuk og fitte. Klassisk fallossymbolikk. Fjell og dal. Dualiteten. Det godes kamp mot det onde. 

Men i kveld tas neste skritt. Nå kommer balansen og harmonien. Med videokunst blir trekanten en pyramide.Man kan bli religiøs av mindre.
Om Shanti.

Fullbyrdelse

Så skal spenningen forløses. Vil ballongen sprekke eller stige høyt tilværs. Lista ble lagt høyt denne kvelden. Tåkepraten tok overhånd. Nå gjelder øyeblikket. Dveling rundt forventninger må legges bort.

Jeg blir møtt av en scene jeg aldri har sett maken til før. Alle delene av tårnet flyter rundt på et slags lerret foran scenen. Med et grensesnitt som ligger både foran og bak scenen er det mye for øyet. Åpningen oppleves litt kaotisk. Ett kriterium ble raskt oppfylt.

Klarer de å samle delene til ett hele?

Trommene tar jobben og syr sammen til neste låt. Det virker sømløst. Motorpsycho er så flinke på slike overganger. Gjesteartistene får stor plass. De blir uansett pynten på kaken, krydderet i smøret. Men Gud så viktig for smaken. Det visuelle er et mylder av farger og former.

Det er en grunnmur midt i skapelsen nå. Trommene har startet det hele, så tar bassen over og bevarer uttrykket. Jeg koser meg. En veldig øm Ola Kvernberg trer litt frem med fiolinen. Ting starter å falle på plass. Det er tydelig at taket er høyt i øvingslokalet til gutta.

Videokunsten flyter fortsatt, men nå begynner det å ta form. Vi får ekko og svar mellom aktørene. Blir de enig om veien videre?

I neste overgang er trommene igjen sentral. De messer budskapet sitt taktfast. Scenen skifter palett. Nå er den skarp. Blå med jordfarger. Det føles som å gå fra det organiske til det intellektuelle. Nå blir det mer og mer orden i kaoset. Helheten starter å tre frem. Jeg kjenner igjen mer og mer av Gullvågs tårndeler. Omhyggelig legges det sten for sten. Trommene viker ikke og bassen har bestemt seg. Jeg venter tålmodig på den kreative gitaren. Men neida, bassen og trommene eier øyeblikket.

Lars Horntveth holder seg til tangentene. Forventningene om en hylende sax er lagt bak. Ola har også tangenter å leke med, men holder seg mest til fela. Det er en forvandling på gang. Ild og røyk. Alt foregående blir som et preludium til dette partiet. Tårnet er på vei opp igjen, mot himmelen.

Overgangen som kommer i gull og grønn bejubles og lander harmonisk. Nå kommer gåsehuden. Etterlengtet gitarsolo løfter meg fra stolen i galleriet, og det følges opp med utsøkte klanger fra hele bandet. Det er massivt. Jeg fylles til randen av vellyd. Sirkler som roterer på scenen lager en innvending spiral som strekker seg helt opp gjennom kroppen og til issen. Tilbakelent nytelse.

Etter introduksjon av hedersgjest og sterkt medvirkende, Håkon Gullvåg, får vi det kjente og kjære i ny drakt. Nostalgi. Utrolig hærlig å få Gullvågs skatt rett i fleisen fra videokunstner Boya Bøckman nå.

Penselen danser over lerretet. Det er som å være med skapelsen. Ærefullt. En stjernehimmel med Jesus på korset i forgrunn trer frem. Nå setter symbolikken dype spor. Det figurerer en slags silhuett av Gullvåg i videomixen. Nesten som en arkitekt eller guddom som betrakter sitt verk. Når slutten på konserten nærmer seg, leter Ola frem fintfølelsen på fela. Han smelter inn i videomixen. Hvor tar du oss Ola?

Lars blir med og viser vei. Tomas bekrefter retningen på slagverket. Siste plan legges i verket. Med stjernehimmelen som bakgrunn leter de etter den høyeste. Kan tårnet bygges helt opp dit. Järmyr dobler tempoet. Vi er på vei mot det hellige. Fullkommen lykke og stående ovasjoner for hele opplevelsen. Bent og Hans Magnus bekrefter symbiosen og legger til at helheten er større enn delene. 

Takk.

 

Foto: Esben Kamstrup

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *