NSB – Lokal Scene – 23.11 2019

Nå spilles det med stikker på congas. Er ikke det voldtekt?

Flygelet i Handelsstandens hus er byttet ut med en scene, og en saftblander som blinker illevarslende rødt til meg. Førsteinntrykket stemmer godt, for jeg klarer i min iver etter øl å tråkke bartenderen på tærne. Med dårlig skjult misnøye ser jeg alle andre få servering, og jeg frykter å bli stående igjen på perrongen. Som en sint og frustrert pendler mottar jeg endelig ølet med bjeffing.

Med mange gode konserttilbud denne kvelden, lurer jeg på om det blir fullt belegg. Uten de største vyer for kvelden, har jeg likevel et godt håp om å bli underholdt av dette NyStartaBandet. Samarbeidet mellom G.O.D.S og The School er nytt for meg, men jeg har tidligere kost meg med begge respektive band. Mon tro om det blir revy eller deja vu.

Med litt kjip start på kvelden, så harmonerer det at bandet åpner mollstemt og synger om det virkelige liv. Det føles kaldt og bekreftende. At jeg kunne være slik et troll i barkø svirrer i bakhodet, mens jeg begjærlig bikker innpå mer øl. Det glemmes i overgangen til neste låt. Leveransen er kjapp og hard. Hvis noen hadde glemt å varme opp før konsert, så blir de gloheit nå.

Når neste låt plystres i gang, har lokalet blitt fyllt opp. Melodiene flyter godt mens rytmeseksjonen briljerer med sin fisk og congas. Et godt stykke pop blir raskt avbrutt av knallhard pønk, ispedd en rappende vokal. Denne dynamikken mellom mykt og hardt liker jeg godt.

Midtveis kommer ei perle av ei låt med suggererende rytmer. Det spesielle som fanger min oppmerksomhet, er et finurlig taktskifte, hvor bandet slår over til vals. Uklok på sjanger får jeg servert en klassisk rockebreak, med stillhet i to slag, før slagverket bryter kontant. Hylende gitarsoloer og tunge slag på skarpen skriker rock, jevnlig avbrutt av hip hop.

Brutal Kuk ble nevnt som inspirasjon for neste låt. Nå spilles det med stikker på congas. Er ikke det voldtekt? Det mangler ikke kraft bak slagene på hi-hat og stortromme heller. Vokalisten synger “æ sjer at du halte”, men det kan ikke være noen i bandet han tenker på. Muligens er det bartenderen med de ømme tærne. Ikke alle tar like stor plass på scenen som enkelte andre. Eksempelvis så ligger tangentene fint i bakgrunnen med sine akkorder.

På slutten serveres et skikkelig discodrops som faller i smak. Jeg får lyst til å putte det i munnen, og mellom tennene gi det et rettlig knas. Som ekte stadionrockere drar de igang med allsang, og nå hopper vokalisten der han står. Det tok bare litt for lang tid før vi kom dit. De har åpenbart spart det beste til siste kapittel. På satirisk grand-prix-vis moduleres det flere ganger med glimt i øyet fra gitaristen, og i ekstranummeret utvides bandet med blåsere. Det blir en herlig funky avslutning som minner om en Tarantinofilm.

Det ble ikke noe kjøp av kassett med walkman i merchavdelingen, men jeg står klar til å handle lokal musikk når det kommer på vinyl. Takk for reisen. Gleder meg til neste tur.

 

Foto: Esben Kamstrup

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *