Sick On You – Andrew Matheson

The disastrous story of britain’s great lost punk band.

I need you, more than anybody else has needed anyone before.

– Ray Davies/The Kinks, 1965

Åh hei hå-hå, her er vi på tur! Ikke på ‘tour’, for på turne kom dem egentlig aldri, Hollywood Brats. Her er vi med på en full tur i London og omegn, etter rock’n’ roll suksess. Dem spilte på de livligste rock’n’ roll klubbene, for folk som var (og er) royalty innen sleaze og glamour. Hvordan forklarer man da at en LP som ble spilt inn i det hellige år 1973, innenfor de hellige vegger av Olympic Studios, skrevet og sjøsatt av en gjeng røvere som visste hva skikkelig røveri var – ikke gikk rett til toppen på hitlista? 

Vi snakker 1973 her! Blues ga dem stort sett faen i, men dem digga dem som digga blues’n: Stones, Kinks, Beatles, Stones. Okey, jeg veit hvorfor LP’n ikke slo an – Den var for rå. Altfor rå, og det er den fortsatt, bare hør på det rakkelet der – det spriker og sparker og henger nesten ikke sammen, men kom ikke her og si at en fyr som Keith Richards ikke tar ut rocker’n til Courtesan eller Empty Bottles!! Klart han gjør, hadde han bare fått sjansen til å sette nåla nedpå rillene. Åh dæven for et spetakkel det ville blitt borti Connecticut, haha! 

Men altså – en ganske velkjent music biz historie det her: Dårlig management, produsenten var full, dopen var for rein, ya-ya. Men det var ikke helt sånn, eller … Aller først skal jeg bare avsløre børjan og fri deg fra tanken om at alle rockebiografier er fulle av minner om lange og grønne barndomsår, med tanter og onkler og olde-olde-olde-fedre hit og dit. For det er ingen! Du trenger ikke lese 73 sider før du kommer dit hen i historien at han har kjøpt sin første plate. 0 lykke!! 

London 1971 – med fem av historiens kuleste utgivelser i bagasjen og fem nedskrevne regler om hvordan et band skal høres og syns – der starter vi. Og hvis du ikke er med på dem – ja da er du ikke med. Det er hardt, men det er rett. Og det er galt, hvis du tenker på suksess. Såpass skjønner alle, for hvem har vel hørt om Hollywood Brats? Det er vel ca 560 stykker som venter på et comeback, for noe rundt der solgte denne skiva som historien dreier rundt. Nå kan jeg rable i vei om den, men det er først og fremst boka her jeg vil du skal lese nå. Så kan du gå ut og finne musikken etterpå, det er en lett sak i dag. Historien først, så resultatet. Jeg veit av ei jente som elsker å lese, og hun skal lese «Sick On You». Om hun vil like bandet og folka, det får nå så fly, men hun kommer til å bli hekta på denne historien om London 1971 og utover det herlige 70-tallet, og ikke minst den fenomenale «story’n» til Mr. Matheson. Det er mange som kan skrive som en kniv, men Matheson har her overgått Hunter S Thompson, Lenny Bruce og Bob Dylan i en sneip av en viktig, men helt glemt periode fra kanskje verdens mørkeste by. Eller er det folka her som er de mørke? Døm selv, denne er et soleklart Må Leses fra meg, og forøvrig så gjør det ikke meg noe om du liker den eller ei, film blir det uansett! 

DE 5 STØRSTE FOR ANDREW MATHESON

I tillegg til litt klær, ankom Matheson London med disse fem lp’ene: 

The Rolling Stones: Beggars Banquet

Helt sida den første sabeltanntigeren ble jakta ned til middag, har denne plata betydd alt for alle dem som har hørt den. For alltid regna inn blant historiens aller helligste med sanger om djevelen og opprør i gatene, men samtidig gjør Dear Doctor og Prodigal Son den til en sjef i butikken.

The Rolling Stones: Get Yer Ya-Ya's Out!

Tidenes beste live utgivelse ved siden av den nye Boys Live In China. 1969 – det var Stones det! 

The Beatles: Let It Be

Beatles For Sale – der var The Beatles aller best, spør du meg. Mot slutten, ikke Srgt. Pepper – men denne skjønner jeg godt at Andrew pakka med seg. One After 909 – var dem noen gang bedre enn der??

Kinks: Something Else

Vanskelig band ja, og vanskelige folk. Men utrolig rått parti når dem først svingte, og her svingte det til himmels i spor som Love Me Till The Sun Shines, Waterloo Sunset og Harry Rag. 

The Shadows of Knight: Back Door

Men Etter å ha sett denne lista inne i boka, skaffa jeg meg denne sporenstreks. Men bandet hadde jeg delvis kjennskap til fra før, gjennom den enorme boksen Nuggets fra 1998, satt sammen av Lenny Kaye. Amerikansk rå-rock fra 1966, tøfft! 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *