Spidergawd at Byscenen by ezbenzin

Spidergawd – Byscenen – 20.06 2020

Wawa-pedal på sax, og trommer som går som et tog. Ei stikke flyr oss inn i et utsøkt solonummer.

Med underliggende sykdom er det overliggende å nyte livet. Det ble vedtatt for lenge siden. Fryktløs ankommer jeg Byscenen. Jeg rekker en liten bayer nede hos Alma’s før det starter, og samler tankene rundt at ‘live’ trumfer det meste.

Det er egentlig ingen grunn til å varmes opp på en slik sommerdag, men nysgjerrigheten på Murder Maids trekker meg opp. Dette er hardcore pønk med hoppende energi og knyttnever i løse luften. De rødmer lett over å få spille her, som oppvarming til selveste Spidergawd. Etterhvert eier de scenen, når de synger om barnevernet. Med et lite gram empati, kan vel noen og enhver få fart på blodpumpa. For det synges om ansvarsløse offentlige personer som gjemmer seg bak systemfeil.

Så kommer den lange ventetiden på høydepunktet. Blodpumpa er nede i hvilepuls når det endelig begynner å skje ting på scenen igjen. I blått lys kommer det en svær saksofon snikende inn fra kanten. Det er lite lys, så det tar litt tid før jeg oppdager den sitarklingende røde reven, på den andre siden. I sentrum står et vanvittig trommesett, med to basstrommer og syv tomtom’er, blant ei krone av cymbaler.

Per Borten sin stemme ruver. Jan Teigen er kanskje en dårlig sammenligning, men når det kommer til stemmen, tenker jeg at Borten må være født med en forståelse av solfege. Den perfekte tonehøyde. Han er ikke den eneste med mikrofon foran munnen. Selv i kor, er det ingen falsk tone som slippes løs. Det er så harmonisk, som solas sykliske gang over himmelen, for å parafrasere den indiske ekvivalenten til solfege.

Wawa-pedal på sax, og trommer som går som et tog. Ei stikke flyr oss inn i et utsøkt solonummer. Første rekke av publikum reiser hårene på ryggen. Vi er kun to hundre, men det oppleves som åtte. Det bekreftes fra scenen. Gleden er så åpenbart gjensidig. Byscenen, den essensielle konsertplassen i byen, leverer til gull. Samtlige smil er på plass.

Etter mye snadder fra de første platene til Spidergawd, kommer Ida Haukland inn som gjestevokalist, for å hedre en av metallens store. Dio, vokalist i blant annet Black Sabbath, blir hyllet behørlig. Tommelen samler ring og langfinger til det karakteristiske hornet, som har blitt et symbol for metallen. Dette blir også en tangent som vekker den indiske sjelen min.

Symbolet kan gjenkjennes som apana mudra. En holdning som kobler energien til den universelle kraften. En snarvei for å bli kvitt dritten, og ta frem gleden og nytelsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *